Confession of a Dangerous Mind

To dager på Edinburgh Yarn Festival. Lang kø selv for de med forhåndskjøpt billett møtte oss på fredag morgen. Nå skal det sies at den køen var der kun fram til dørene ble åpnet. Det ble sjekket billetter og satt på armbånd til inngang i køen før dørene ble åpnet, så når klokka ble ti og dørene åpnet, var det bare å gå inn med hånda hevet. Veldig effektivt! Også var det garderobe til å henge vinterjakka. Eller til å slenge fra seg alt man kjøpte i løpet av dagen. Det kostet ikke mye og alle pengene går til CHAS, Children's Hospices Across Scotland, så ved å shoppe så mye at man trenger å slenge det fra seg i garderoben, kan man støtte en god sak. Inne i Corn Exchange, bugnet det av lekkert garn. Og det var noen få, ytterst få hesper som ropte navnet mitt ... Definisjonen på få, kan vi diskutere. Det var mange hyggelige mennesker på festival i Edinburgh. Noen gamle kjente, noen nye bekjente, noen man kan fangirle litt ekstra over (Ysolda og Katie) og selvfølgelig det gode reisefølget mitt. Erfaringer fra festivalen:

1. Det er ikke det smarteste å starte på et nytt prosjekt med et mønster man bør konsentrere seg litt på. Dette visste jeg egentlig, men har tydeligvis fortrengt det. Jeg startet på Wool & Honey av Dreareknits, og telling av masker i starten, oppstart av mønster ... nja, det betyr ofte at man må strikke baklengs. 
2. Det hender at maten på festivaler ikke består av noe annet enn kake. Det kan være smart at man har med litt sandwich og snacks i veska. Det ble solgt sandwich og snacks på festivalen, men det gikk også tomt for en del siden noen runder ekstra blant garnbodene kan føre til at de fleste andre har spist før deg. 
3. Det er alltid en greie å vise fram strikka plagg på festivaler, men det er ofte veldig varmt på festivaler innendørs. Det kunne vært smart med et strikka plagg med korte ermer, men skjørt og tynne strømpebukser funket også med en strikka genser. Også var det ikke så dumt med en strikkerelatert t-skjorte under genseren slik at man kan ta av strikka genseren tre øyeblikk etter at man egentlig har rent bort. 
4. Det kan være en kjekk ting å huske navn og garntype på genseren man har på seg. Du vil få spørsmål om det, og man føler seg litt smartere om man kan svare noe annet enn: "Det husker jeg ikke!" 

Bilder av garnkjøp, kan hende kommer senere. Om jeg tør ...

(Tittel: Confession of Dangerous Mind - Logic) 

Two days with Edinburgh Yarn Festival. Long queue outside the venue even for the people who bought tickets in advance. I have to say the queue was only there until the doors opened. Volunteers checked the tickets and handed out bracelets in the queue before the doors opened. Really efficient! When the doors opened, we just had to show our hand with the bracelet and walk in. There were a locker room to hang our winter jackets. Or the day's haul if you shopped more yarn you could carry. And the money for the locker is all for charity, Children's Hospice Across Scotland, so if you shopped more than you could carry you can support a good cause ... Inside Corn Exchange all the stands were filled with gorgeous yarn. And a few skeins, just a very few, were screaming my name. Yes, we need to redefine the word few. Edinburgh Yarn Festival - lots of lovely people, some old acquaintances, some new acquaintances, some I had my fangirl moment over (Ysolda and Katie) and of course my great travel company. Experience from the festival: 

1. It's not the smartest thing to start a new project with a pattern demanding a certain concentration. I knew this, I might have suppressed it. I started Well & Honey by Drearyknits, and counting the stitches casting on, starting the pattern ... it often means, knitting the same round several times. 
2. Sometimes the festival doesn't have access to a lot of variety of food. I know there were more than cake at the festival, but sometimes if you have to check out more vendors and yarn, they run out of salad and sandwiches. It might be a good idea to bring your own food. Just to be sure! (And to avoid turning hangry.) 
3. It's a thing to show off your knitted garments at a knitting festival. Sometimes the venue is hot. Knitted garments in wool tend to keep you hotter than hot. A knitted garment with short sleeves, is a good idea. I ended up with a skirt and thin stockings and a knitted sweater. I also wore a knitted related t-shirt underneath. A smart thing, so you can still show off you are a knitter even after taking off the knitted wool sweater and melted into a pool of sweat. 
4. It might be a good thing to remember the name of the pattern of the garment you are wearing, and what type of yarn you used. You will get questions, and you come out a lot smarter if you can answer something else than: "I don't remember!" 

Photos of my haul might come later, if I dare ...

(Title: Confession of a Dangerous Mind - Logic) 

House of Glass

En helg i strikkingens tegn. En helg med senkede skuldre, garntafsing, skravling, shopping og møte nye mennesker. Jeg snakker selvfølgelig om Edinburgh Yarn Festival. Jeg har ikke kjøpt garn i hele 2019. Det tror jeg, nei, vet jeg ryker i helga. Har egentlig planer om å holde meg til å kjøpe garn til planlagte prosjekter. Det holder sikkert omtrent i fem minutter, kjenner jeg meg selv rett. Hittil har shoppinga kun vært av andre ting, men i morgen, da blir det besøk på markedsplassen til Edinburgh Yarn Festival. Det blir gøy! Og sikkert dyrt! På flyet fra Oslo var mer enn halvparten på flyet ikledd ull. Jeg mistenker at de hadde samme planer som meg. Det var også mistenkelig mange norske folk i handlegata i Edinburgh i ettermiddag. Akkurat nå er det strikking og skravling i penthouse-leiligheten vi ble oppgradert til. Ikke så verst! Vi har utsikt til byen fra verandaen, men den har jeg ikke turt å bevege meg ut på.


(House of Glass - Cage the Elephant)






A weekend with knitting. A weekend with relaxing, touching yarn, talking, shopping and meeting new people. I'm talking about The Edinburgh Yarn Festival. I haven't bought any yarn in 2019. I think, no, I know I'm not going to keep that up during the weekend. I've made plans to keep it to planned projects, but I guess that will hold up about five minutes, if I know myself. So far I've only shopped other thing, but tomorrow, I'll go to the market place at Edinburgh Yarn Festival. How great! And how expensive! At the plane from Oslo more than half of the passengers were wearing something made of wool. I suspect their weekend plans were the same as mine. Suspiciously many Norwegian talking people in the shopping street in Edinburgh this afternoon too. Right now it's knitting and talking in our penthouse apartment we got an update. Not too shabby! We have a nice view of the town from our terrace, but I have to admit I haven't dared to walk out on it.


(House of Glass - Cage the Elephant)

I Guess I Just Feel Like

I guess I just feel like the joke's gettin' old
And the future is fading and the past is on hold
But I know that I'm open and I know that I'm free
And I'll always let hope in wherever I'll be
And if I go blind, I'd still find my way

I guess I just felt like givin' up today

Nja, kanskje ikke den mest optimistiske sangteksten, men bursdag og hjemmeeksamen hører ikke sammen. Jeg skal unne meg litt strikketid og Netflix i kveld. Ellers blir det en bursdag med eksamensskriving. Ikke den beste bursdagsfeiringa, men får ta feiringa seinere. Sånn til sommeren en gang, for våren ser i grunnen ganske travel ut. En av de fotoutfordringene på Instagram var å vise fram garnlageret. Jeg er veldig glad i lageret mitt, og spesielt glad for at det har kommet ut av kassene og inn i skap. Har ikke hatt tid til å sortere det ordentlig enda, men det kommer. Hittil bor det helt fint i skapene. Og det er ikke lenge til det får selskap, for snart er det Edinburgh Yarn Festival. Tipper at jeg får kjøpt noe garn der. Hittil i år har jeg ikke kjøpt noe garn. Belønning for at jeg har vært så flink og ikke kjøpt garn; kjøpe garn i Edinburg! En veldig naturlig belønning, sant? Og ja, jeg innser at det blir omtrent som å slutte og røyke og belønningen er en røyk. (Har hatt det som belønning en gang også.) 

(Tittel: I Guess I Just Feel Like - John Mayer) 

Might not be the most optimistic song lyric, but birthday and home exam does not belong together. I am going to use some time tonight for knitting and Netflix. Other than that this birthday is writing my exam assignment. Not the best birthday ever, but I can celebrate later. Some time around summer, since this spring is looking pretty busy. One of the photo challenges on Instagram was to show your stash. I love my stash, and I am so happy my stash is out of the boxes and now put into cabinets. I still haven't had time to sort it properly, but I will. As soon as all my exams are done. And my stash will soon get more company too. Edinburgh Yarn Festival is happening soon, and I can't imagine going without buying yarn. And hey, I've been a good girl and haven't bought any yarn so far this year. I deserve a reward, right? And the reward is to buy yarn in Edinburgh. And yes, I realize it's about the same as quit smoking and having a smoke as a reward. (I have tried that too.) 

(Title: I Guess I Just Feel Like - John Mayer) 

Who Do You Love

Rasisme-diskusjonen fortsetter på Instagram. En plattform som egentlig ikke egner seg for dype diskusjoner, en logaritme gjør jo at feeden ikke er kronologisk og gjør det umulig å følge innlegg og svar. Uansett, det er en viktig diskusjon å ta. Noen begynner å bli lei, men en kjapp diskusjon løser jo ikke problemet. Problemet er ekskludering av personer med en annen hudfarge og diskriminering. Dette fortsetter selv om noen er lei diskusjonen. Jeg kan fortsatt ikke si at jeg har opplevd mye, og i hvert fall ikke om man sammenligner med noen av historiene som florerer rundt på Instagram. Tviler ikke på at det er sant. Så er spørsmålet alltid, hva når gode og kreative designere og garnfargere har en annen holdning til inkludering og politikk enn deg selv? For å sammenligne med #metoo, irriterende, for det er mange, gode filmer av noen av skuespillerne anklaget for seksuell trakassering, men vil jeg støtte oppunder en slik holdning eller velger jeg å overse det? Jeg tror uansett hva du velger å gjøre, at du må klare å stå for ditt valg. Og det kan være smart å sette seg litt inn i anklagene før du gjør et valg.

Jeg får fortsatt ikke nok strikketid. Pensumlesing og oppgaveskriving stjeler strikketid fortsatt her. Men noe blir gjort. Her er sokkene jeg var halvferdige med i forrige innlegg. De er strikket etter innfallsmetoden. Garnet er Fabel og pinnene er 2,5 mm. De endte opp i str. 38, og blir nok en gave.

(Who Do You Love - The Chainsmokers, 5 Seconds of Summer)

The discussion about racism still continues at Instagram. A place not really designed to have deep discussion with its logarithm which makes the feed a non-chronological one and makes it impossible to follow posts and answers. Anyway, it's an important discussion. Somebody are getting tired of the whole discussion, but a quick discussion doesn't solve the issue. The issue is exclusion of BIPOC and discrimination. It still continues even if somebody are getting tired of the discussion. Myself have little experience with racism, and compared with some of the stories shared on Instagram, I've got nothing. I don't doubt their stories. The question is always, what to do when the creative and great designers and indie dyers have a different political view than yourself? To compare it with #metto, annoying, since many of the great movies made starring actors accused of sexual harassment, but do I choose to support that kind of behavior or choose to ignore it? I think no matter what you choose to do, you have to be able to live with the choice you take. And it might be a vice thing to look into the matter before making a decision.

I still don't have enough time to knit. Studying and writing steal from my knitting time. But I have done something. Here are the socks I was halfway done in the last blogpost. I have knitted them after my own ideas in Fabel on needles 2,5 mm. They ended up in size 38, and might end up being a gift one day.

(Who Do You Love - The Chainsmokers, 5 Seconds of Summer)

Please You

Noen måneder går kjappere enn andre. Jeg vet at februar er en kort måned, men sånn sammenlignet med januar, så har februar så langt gått på to sekunder. Januar varte i flere år. Riktignok har jeg hatt en del å gjøre så langt i februar, men allikevel. Jeg har så langt kun fått ferdig et par pulsvarmere og et par sokker i februar. De kommer i neste innlegg, siden jeg ikke har klart å få tatt noe ordentlig bilde enda. Ikke så lett, selv om dagslyset varer litt lengre nå. Snøen har virkelig startet å smelte, og jeg gleder meg til våren. Det er fortsatt en stund til, og våren ser ut til å bli en tid med utrolig mye å gjøre. Men alt er bedre med litt varmere vær og kanskje litt sol.

Jeg har fortsatt en god del prosjekter på pinnene. Og jeg burde gjøre ferdig noen prosjekter, men akkurat når fristet det å legge opp til et nytt prosjekt. Og siden jeg er litt gal, så gjorde jeg det. Et par sokker etter egen fantasi i Fabel. Årsaken til at det er egen fantasi, er at jeg så et par utrolig fine sokker på Instagram. Ikke i feeden min, men på det stedet der bilder relatert til følgere og tidligere søk kommer opp. Likte jeg bildet? Nope. Lagret jeg bildet? Nope. Finner jeg igjen de sokkene? Nope. Så dermed ble det egen fantasi denne gangen. Eller kanskje jeg skal kalle det et nytt design og lage oppskrift?

(Please You - Bruno Mars, Cardi B)




Some months pass by faster than other. I know February is a short month, but compared with January, February has gone by in like two seconds. January lasted for years. I've had a lot to do in February, but still. So far I have only finished a pair of wrist warmers and a pair of socks. And I still haven't taken a decent photo. Not too easy, even if the daylight lasts a bit longer these days. The snow has started to melt, and I'm looking forward to spring. I know it's still a while, and spring is looking like a real busy time for me. But everything feels better when the weather is warmer and with the hope of sunlight.

I still have a lot of projects on my needles. I know I should finish off some, but right now I felt like casting on a new project. Since I'm a bit crazy, I casted on a new pair of socks. I'm making them after my own fantasy. The reason for that is that I saw a really nice pair of socks on Instagram. Not in my feed, but the place where Instagram shows you photos sorted after people you follow and photos you liked. Did I like the photo? Nope! Did I save the photo? Nope! Do I find it back? Nope! So I have to create my own pattern this time. Or maybe I should call it a new design and make a pattern?

(Please You - Bruno Mars, Cardi B)

Winter Wars

Endelig februar. Det snør og det snør. Og vi snør nesten ned ... Og det eneste jeg gleder meg til er våren. Det er kanskje litt rart for en strikker som elsker ull å elske våren og sommeren med sol og varme. Det er jo ikke akkurat ullvær. Akkurat nå er våren veldig langt unna. I hvertfall en meter eller to med snø ... Det blir en lang vinter i år igjen. Akkurat nå har jeg fyr i peisen igjen. Og jeg har strikketøy. Nyter øyeblikket. Så lenge jeg ikke må ut med første.

Har strikket enda et par med sokker. Nok en gang Fabel. Disse er str.45, og åpenbart ikke til meg.

haustlov på Instagram har startet en lagerfest2019, og utfordringen for februar er å gjøre ferdig påbegynte prosjekter. Jeg har jo noen av dem, så skal absolutt prøve å få ferdig så mange prosjekter som mulig.


(Tittel: Winter Wars - Wale)





Finally February. It snows and snows. And we are almost snowed in ... And the only thing I look forward too is the spring. And that might be a bit weird for a knitter to love spring and summer with the sun and the heat. It's not exactly the weather to wear wool. But right now spring is far away. About a meter or two of snow ... It's going to be a long winter again. Right now I've got the fire going in the fire place. And I have my knitting. I'm enjoying the moment. At least as long as I don't have to go out in the snow.

I have finished another pair of socks. Again using Fabel. These are in size 45, so obviously not to me.

haustlov on Instagram has started lagerfest2019, a challenge to reduce yarn stash, and February's challenge is to finish up WIPs. I have some, and I will absolutely join in and try to finish up as many projects I can.

(Title: Winter Wars - Wale)

I'm so Tired

Ja, det er jeg. Januar har jo vart en evighet. Og jeg hadde akkurat startet å tenke på vår, så kom det en haug med snø. Og kulde! Jeg fyrer i peisen. Har jeg nevnt at jeg elsker peis? Det er ikke så mye tid til  strikking, men noe blir det. Det er ikke det at jeg setter av tid til strikking, men heller det at jeg har med strikketøyet overalt og strikker når jeg har bittelitt tid. For tiden er det forelesninger to ganger i uka, og det er bra strikketid. Når strikker du? Fikk ferdig en Marius-genser i Drops Babyalpaca silk, dobbel tråd i str. L. Den ble veldig god og myk.

Oppsummering for januar:

8 prosjekter ferdigstilt, 3 gensere, 3 par sokker og 2 par votter. Til sammen har jeg strikket opp 1965 g  eller 7098,3 m, fra lageret mitt, og jeg har ikke kjøpt noe garn. Vil kalle det en bra måned.


(Tittel: I'm so Tired - Lauv, Troye Sivan)





Yes, I am. January has lasted like forever. And I had just started to dare to think about spring, and then the sky just threw tons of snow back at me. And the freezing cold! I'm so happy I have a fire place. I've been using it almost every day now. I don't have too much time to knit, but I get some knitting done just because I always carry my knitting with me and whenever I have a few minutes. Right now I attend lectures twice a week, and I always bring my knitting. When do you knit? I just finished a Marius sweater in Drops Baby alpaca silk using two threads in size L. It turned out really soft and nice.

January
I finished 8 projects - 3 sweaters, 3 pairs of socks and 2 pairs of mittens. All together 1965 g or 8098,3 m, from my stash, and I haven't bought any yarn this month. I would call that a good month.

(Title: I'm so Tired - Lauv, Troye Sivan)

High Hopes

Januar er snart over! En måned med nye forsetter, nye håp og nye planer. Hvordan går det, folkens? Holder nyttårsløftene fortsatt? Hvordan går det med strikk en farge i måneden, lagerfest, garnkjøpestopp og alt det derre der? Her ligger jeg faktisk ganske godt an. Jeg har ikke kjøpt garn enda. Jeg har gjort ferdig 7 prosjekter så langt. Alle er ikke blokket og tatt bilde av enda, men det kommer. Jeg har fortsatt oversikt over hva som har gått inn og ut av lageret mitt. Veldig mye greiere å holde rede på når det kun har gått noe ut. Klapp på skulderen til meg. Alt garnet mitt er riktignok ikke veid og lagt inn på Ravelry, men det ligger pent og ordentlig i to skap og ser fristende ut. Rydde i garnlageret gir meg alltid lyst til å legge opp til en hel haug med nye prosjekter. hittil har jeg vært flink og heller gjort ferdig prosjekter. Har selvfølgelig fortsatt en haug med prosjekter jeg må eller bør gjøre ferdig før jeg starter opp med nye. Gjenstår og se om jeg faktisk får alt ferdig før jeg starter med noe nytt. Men så langt, januar ligger an til å bli en god måned sånn strikkemessig sett.

Selbuvotter strikket i Finull. Veier ikke så mye, men fortsatt garn ut og ikke inn, og det gjør meg fornøyd. En annen ting som gjør meg fornøyd, er at jeg strikket en høyrevott og en venstrevott uten å måtte rekke opp en eneste maske. Hurra for det! (Men bør kanskje ikke juble for høyt, for da er jeg vel tilbake til å strikke to venstrevotter igjen ...)

(Tittel: High Hopes - Panic At The Disco)








January is almost over. A month with new resolutions, new hopes, new plans. How is it going, people? Do you keep up with your resolutions still? How is it going with one color a month, stash down, stop buying yarn and everything like that? I'm actually doing quite well. I haven't bought any yarn yet. I have finished 7 projects so far. Not all blocked and photographed yet, but I'll do that soon. I still have control over my yarn stash over in and out. A lot easier since I have only knitted up yarn and not bought any. Padding myself on my shoulder! All of my yarn is still not on Ravelry, but at least I put all my yarn in two cabinets where it looks great and tempting. Cleaning up in my yarn stash makes me want to cast on all the things, but so far I've been a good girl and finished up projects instead. I still have a lot of projects I need to finish up before I cast on anything new. Well, if I follow that, time will show. But so far, January is a good month knitting wise.

I finished a pair of Selbu mittens using Finull from Rauma. They don't weigh that much, but at least it is yarn from my stash and I didn't have to buy yarn. That makes me happy. Another thing that makes me happy, is the fact I didn't have to frog a stitch to knit the mittens. I just knitted one left mitten and one right mitten at the first try. (I probably shouldn't brag to much about it, all of a sudden I'm back to knitting two left mittens ...)

(Title: High Hopes - Panic At The Disco)

Girls Like You

Girls Like Me trenger en haug med ullgensere for å komme seg gjennom vinteren. Også meldte jeg meg på teststrikk av Gortenzia designet av AlKnita, og jeg fant passende garn i lageret mitt. Kanskje ikke så rart siden jeg har "litt" garn å velge mellom. Uansett, garnet er lammeull kjøpt på Strikkefestivalen i Fant i 2018. Ikke gammelt garn, med andre ord. Mønsteret er ikke sluppet enda, men anbefaler det når det kommer. Det er første gang jeg har prøvd denne typen ermer. Den er strikket ovenfra og ned, og med en litt annen type økninger ved raglan. Aner ikke helt hva det heter på norsk, men på engelsk er det saddle. Sitter i alle fall bra på, og mønsteret er velskrevet og går kjapt å strikke. Fornøyd med den første genseren til meg selv i 2019. Og lageret er redusert med 224 g.

(Tittel: Girls Like You - Maroon 5 feat. Cardi B)








Girls Like Me needs a pile of woolen sweater to get through winter. And I signed up to test knit Gortenzia designed by AlKnit, and I actually found some fitting yarn in my stash. Not that it was surprising considering the size of my stash. Anyway, the yarn is pure lambswool I bought at the knitting festival at Fanø, Denmark in 2018. Not from the oldest stash I have, in other words. The pattern isn't released yet, but I highly recommend it when it is. It's the first time I have tried saddle shoulders. The sweater is knitted top down, and I love the fit of it. The pattern is well-written and is quite a fast knit. I'm happy with the first sweater knit to myself in 2019. And my stash is reduced with 224 g.

(Girls Like You - Maroon 5 feat. Cardi B)

Sweet but Psycho

Noen ganger hender det at jeg bommer på garnmengden. Ikke ofte, men noen ganger. Vanligvis trenger jeg ikke mer enn 50 g i bunnfargen til et par votter. Bare at disse vottene, Deathflake votter strikkes med flere masker enn vanlige Selbuvotter, og nøstet jeg fant i Finull var uten magebånd. Og jeg husket ikke om hadde brukt noe av nøstet. Men jeg strikket fort nok. For alle vet vel at garnet holder lengre om man strikker fortere? Det ble Deathflake votter uten at jeg måtte leite etter mer garn, som jeg sikkert ikke hadde hatt og dermed måtte ha dratt ut for å kjøpe garn. Og det gjør jeg jo ikke, siden jeg skal slanke garnlageret. Et massivt innhogg i garnlageret mitt, 71g ut av lageret.

(Tittel: Sweet but Psycho - Ava Max)

Sometimes I miscalculate the yardage. Not often, but sometimes. Normally I don't need more than 50 g in the main color for a pair of mittens. But these mittens, Deathflake mittens is knitted with more stitches in the round than normal Selbu mittens, and the Finull skein of yarn I found was without the label. And I just couldn't remember if I had used anything from the skein or not. But if I knit fast enough, I mean, everybody knows the yarn lasts longer if you knit fast enough, right? Well, I won this round of yarn chicken, so I guess I knitted fast enough. I finished the pair of Deathflake mittens without having to look for more yarn, which I'm pretty sure I didn't have and would have ended up buying yarn. And I'm not buying yarn. I'm destashing. A huge despising these mittens, 71 g out of my stash.

(Title: Sweet but Psycho - Ava Max)

Wow

Wow! Instagram-diskusjonen har virkelig tatt av. Jeg liker det! Det snakkes og diskuteres. Jeg tror det er sunt. Sånn bortsett fra å henge på Instagram, så har jeg endelig klart å feste trådene på en ny genser. Den ble strengt tatt ferdigstrikket i 2018, men det kan ta litt tid å feste tråder og sy sammen et ferdigstrikket prosjekt. Følte litt tidspress, siden det tross alt ikke er en genser til meg. Nå er den uansett ferdig. Den ble veldig myk og varm. Det er en slags Dorthe Skappel-genser, men jeg har ikke brukt noen oppskrift på den. Jeg tok rett og slett mål av hun som skulle ha genseren. Og jeg strikket faktisk prøvelapp. Eller kan man kalle det en prøvelapp når man strikker tre-fire omganger for å finne strikkefastheten? Det var nå det jeg gjorde. Jeg la opp noen masker slik at jeg fikk litt over 10 cms, strikket noen omganger, telte meg fram til masketallet for 10 cm og regnet ut hvor mange masker jeg trengte for å få riktig størrelse på genseren. Dorthe Skappel-genseren er i grunnen fire rektangler strikket i rillestrikk som sys sammen til slutt. Ganske enkelt i grunnen. Jeg brukte en tråd Kid-Silk i lys rosa fra Drops og en tråd Puna lys grå fra Drops. Ble en veldig fin kombinasjon både fargemessig og hvordan de to garnene oppførte seg sammen. Genseren ble veldig varm og myk. Kunne helt klart tenkt meg en kosegenser i samme garnkolmbinasjon. Sånn en gang til neste år. Eller året etter ...

(Title: Wow - Post Malone)









Wow! The discussion on Instagram has really engaged a lot of people! I see so many participate. I like it! I think it's a good thing. Besides checking Instagram, I have finally managed to weave in threads and sew together my first sweater in 2019. Technically I knitted the sweater in 2018, but I didn't finish it until 2019. Sometimes it takes a while to weave in threads, believe me. I felt a bit of pressure on this sweater, since it's not for me. But hey, I finished it. It turned out real fuzzy and warm. It's an easy sweater to knit. I just measured the person who wanted the sweater, made a swatch. Or, can I call it a swatch when I cast on a few stitches and knitted about 3-4 rounds? Well, that's what I did. And I just did the math to calculate how many stitches I needed to cast on to get the right measurements. The sweater is basically four rectangles in garter stitch, so just a basic sweater to knit. I used one thread of Kids-silk in light pink from Drops and one thread of Puna in light grey from Drops. The fabric turned out real fuzzy and warm, and the color combination was nice too. I would love to have a cozy sweater in this fabric. Maybe next year. Or the year after ...

(Title: Wow - Post Malone)

hope is a dangerous thing for a woman like me to have

I hope it's not. This past week has been something on Instagram. If you're not on Instagram, the last week has been all about white privileges in the knitting community. As in all kind of communities, the representation of people of color or people who are not white, skinny  people, are underrepresented. I guess the habit of not finding representation of how diverse the community is, kept everybody silent until this week. Or maybe it wasn't silence, maybe it was voices who were talking out but not heard. Who knows? The point is people are talking about it and calling out how excluding the community actually is. And come to thing about it, how many people of color have you seen modeling knitwear? I know I have seen more the last year than I have since I started knitting about 40 years ago. And I'm not saying I have experienced a lot of racism in the knitting community. Or in general. But after reading stories about racism, I have to admit, I have experienced it. In my mind episodes about my skin color or my roots, were minor, a detail, common, nothing to think about. But I thought about it some more, and got a bit scared. Is it that common, is it so natural that people think about it as minor episodes not worth mentioning? Just a detail, nothing to react upon. I haven't reacted too much, but I frequently experience Norwegians talking to me in English. I speak Norwegian very well, actually I would say better than most people since I soon have a Master's degree in the language of Norwegian. Do they speak to me in English because of my skin color? They never talk to my Dutch girlfriend in English, but she's white. I also frequently get asked; Where are you REALLY from? From Norway. No, but really from? From Oslo. No, I mean, where are you REALLY from, your parents; where are they from? Norway. I know they don't mean that, but I am from Norway, my parents are from Norway. I don't think white people get that question. I don't think white people get compliments on how good they speak Norwegian either. It's the small things. And I read on Instagram, that for some people, it's not only the small things, it's getting ignored in knitting groups, not being served in yarn stores. It's not a good thing to read. It's heartbreaking. But it's good somebody spoke up. Racism need to be addressed and talked about. I'm a believer of talking about it.

I remember growing up. No actors, no actresses, no kids in tv-shows for kids, no tv-hosts were ever Asian. No models were Asian. Kids need somebody to look up to. They need people of their own color, their own gender, their own sexuality to look up to. Diversity is the key. I love how novels and movies and series now have a more LGBTQ-representation, and a more diverse representation too. Not just the stereotypes. I love how women have stronger parts in series and movies.  I love how POC have stronger representation too. I can still only name two actresses with Asian looks.

I hope the discussion forces people to reflect upon own behavior. I'm hopeful!

(Title: hope is a dangerous thing for a woman like me to have - Lana del Rey)

Lost In The Fire

Vi har peis! Det er så digg! Jeg elsker varmen fra peis, lyden og bare det å se på flammene. Også nærmer vi oss snart helt ferdig med å pakke opp flyttekasser. Det er en igjen. Den har navnet mitt på. Den skal tømmes i løpet av helga. Det skal bli bra med å lande helt i nytt hus! Det blir mer strikking av sånt. Jeg må jo få tid til en del strikking med mine hårete mål. Hittil har jeg kun fått ferdig et prosjekt, et par sokker i Fabel. Men jeg har kun å sy sammen en Dorthe Skappel-genser, sy ermene og strikke hals på en Marius-genser og en sokk på et sokkepar. Tror kanskje jeg kan klare å få ferdig i alle fall to av de prosjektene i løpet av helga. Må jo nesten det, for jeg er allerede bakpå med antall ferdige prosjekter. Har jo gått for to ferdige prosjekter pr. uke. Første prosjekt i 2019 er et sokkepar i Fabel, str.38.

(Tittel: Lost In The Fire - Gesaffelstein, The Weeknd)








We have a fireplace! I love it! I just love the fire place, the sound of it and I can just look at the fire for hours. And we are really getting close to empty all the boxes. It's just one left. It got my name on. I'm going to empty it during the weekend. It's going to be so great to just make this house to a home. And of course I get more knitting time when all the boxes are unpacked too. And since my goals for the year are pretty high, I need a lot of knitting time. So far I've only finished one project, a pair of socks in Fabel. But I only have to sew together a sweater, sew the sleeves in and knit the neckline on a Marius sweater and one sock left to knit on another pair of socks. I think I can finish at least two of those projects during the weekend. I really should if I want to keep up with my goal, two projects every week. First project in 2019 is a pair of socks knitted in Fabel from Drops, size 38.

(Title: Lost In The Fire - Gesaffelstein, The Weeknd)

Imagine

Ja, tenk om ... Og det er i grunnen det alle nyttårsløfter og nyttårsforsetter handler om. Tenk om ... I fjor som året før hadde jeg nyttårsløfter. I fjor som året før, klarte jeg ikke alle. Det blir med tenk om ... Jeg har et par utrolig gode unnskyldninger for ikke å ha klart løftene i fjor, men det handler vel egentlig om ønsket og håpet å klare det. Og jeg gir ikke opp. Jeg er en ukuelig optimist. Jeg starter 2019 med samme optimismen jeg starter hvert år. Året i år er det året jeg skal klare å fullføre prosjekter og følge opp nyttårsløftene mine. For hva ville vi vel vært uten optimismen og håpet om at vi skal kunne klare å fullføre noe i år?

I 2019 skal jeg:

* Slanke garnlageret mitt. Skal jeg ikke alltid det? Jeg har fått meg to fine garnskap, men hadde vært greit om de ikke var stappfulle. Jeg skal jo dessuten en tur til Edinburgh Yarn Festival, og jeg har en følelse av at det blir noe garnkjøp der.

* Holde oversikt over garn jeg strikker opp og prosjekter jeg strikker ferdig i løpet av 2019. Alltid et mål også. I år har jeg virkelig tro på at jeg skal klare meg lenger enn april. Snakkes i mai?

* Strikke 104 prosjekter i år. Ja, det er et hårete mål, men det er det som er gøy. Utfordring i mål man ikke vet om man når. Jeg prøver. Jeg starter året med en haug med WIPs, så om jeg gjør en innsats for å få ferdig noen av dem, så kan jeg få en god start.


Tror jeg skal klare meg med de tre målene der. Det holder i grunnen det. Tenk om ... i år faktisk er året jeg kan klare det.


(Tittel: Imagine - Ariana Grande)












Yes, Imagine ... And that's really what all. new year's resolutions and promises are about. Imagine ... Last year as the year before that I had New Year's resolutions. Last year as the year before that I didn't keep up with all my resolutions. But imagine ... I have some really good excuses for not making it last year, but it's really about the hope and wish to make it. And I'm not giving up. I'm an everlasting optimist. I start 2019 with the same optimism I start every year. This year will be the year I actually finish and follow up my resolutions. For what would we be without the optimism and hope that we could actually turn things around and see something through?

In 2019 I will:

* Diet my yarn stash. As always? I have gotten myself two great closets to keep my yarn, but it would be lovely if they weren't filled up already. I'm going to Edinburgh Yarn Festival, and I have a sneaking feeling I will buy some yarn while I'm there.

* Keep track on how much yarn I use and projects I finish up in 2019. Always a goal as well. This year I plan to keep track longer than April. Let's talk in May.

* Knit and finish 104 projects. I know it's big goal, but I love a challenge. I'm going to try. And I have so many WIPs that if I finish them up, I'll get a great start.


(Title: Imagine - Ariana Grande)

Take Your Time

Ja, ble en lang pause her inne. Og den er nok ikke over enda heller. Her ble det plutselig veldig travelt. Full jobb, fulltids master-studier også slang jeg like godt på en flytting oppå det. Da blir det lite med tid til strikking og blogging. Lover å komme oftere tilbake på nyåret. Fram til da, nyt en mørk november med yndlingsgarnet, litt musikk på øret og te i koppen.


(Tittel: Take Your Time - Blood Orange)






Yes, I all of sudden took a long break from blogging. And it's not over yet. All of a sudden life got real busy. I work full time, study to my master's degree full time and suddenly decided to throw in moving as well. Not as much time to knit or blog. I promise to blog more often in 2019. Until then, enjoy a dark November with your favorite yarn, some music and a cup of tea.

(Title: Take Your Time - Blood Orange)

Nilsen

Oslo er fin i høstfarger og sol, assa! Ok, jeg innrømmer at sikkert alle steder er fine i høstfarger og sol. Men det er bare at jeg er så innmari glad i byen min. Også blir jeg minnet på det når jeg går på kino og ser en film fra byen jeg er så glad i. Også blir jeg litt irritert over at Groruddalen alltid skal fremstilles så negativt. Det er fine folk i øst også. Det er fine steder, natur, høflige ungdom, målbevisst ungdom. Ikke kom her og fortell meg noe annet! Vi har til og med verdens største lampe. Ok, jeg aner ikke hva meninga med den lampa er, men Groruddalen er et bra sted. Sånn, ferdig med bystoltheten min. (Les gjerne Don Martin sine egne ord om sangen Nilsen.https://www.donmartin.no/om-lata-nilsen/)

Jeg har uansett hatt tid til å strikke en haug med sokker. Med en haug mener jeg fire par sokker. De er ikke til meg, men til kollega, tidligere kollega og tidligere studiekompis. Alle strikket i Fabel, tre av dem er helt vanlige glattstrikk og det siste er Trippel, som var mønsteret på den første Sokkedille-sokken.

(Nilsen - Don Martin)














Oslo is so beautiful in sunny fall weather. Ok, I admit that probably most places are beautiful in sunny fall weather. But it's just that I love my town so much. And when I go the movie theater and watch a movie filmed in my town, I get so proud of my town. And a bit irritated that the east side is always put out like a bad place and a lot of negativity. There are so many great people in the east. There are lots of great places, nature, polite youth, hardworking youth. Don't tell me different! We even have the world's biggest lamp. Ok, I have no idea what the meaning of the lamp is supposed to be, but east is a great place. There, done, and my pride of my hometown is done.

I have had time to finish a pile of socks lately. A pile meaning four pairs of socks. Not for me, but a colleague, a former colleague and a study pal. All are knitted in Fabel from Drops, three of them are plain Vanilla socks and the last is the first pattern from Sokkedilla, a kal.

(Nilsen - Don Martin)

All Is Soft Inside

Høsten kan være vakker. Spesielt når sola skinner og trærne viser alle høstfargene. Det kan være koselig med regn også. Når jeg befinner meg inne med en kopp te, strikketøy og kanskje en bok. Inne i en campingvogn med seks barn og to andre voksne, har det en tendens til å bli litt ... intenst?! Nei, egentlig så gikk det faktisk overraskende bra med ni personer og en campingvogn. Storfamilien på en liten høstferietur. En campingvogn, to store biler, seks barn, tre voksne, tre skjermer i snitt på barna, tre dager og to netter, undertegnede hadde med tre strikkeprosjekter og null papirbøker. Endte opp med å starte opp tre strikkeprosjekter, strikke nesten et par sokker, knekke en strikkepinne, men to kvelder hvor ungene frivillig la vekk skjermene og ble med på brettspill og kortspill. Hurra for gammeldags spill! Badeland innendørs, regnvær ute, glade unger og mulighet for å snike seg unna med strikketøy og nytt Aurora-album på øret. Ingen verst start på høstferien, da. Sokkene heter Veslefrikk for voksne og er designet av Bitta Mikkelborg. Jeg brukte Fjord sokkegarn fra Hillesvåg. Ble kosesokker, og de endte opp i størrelse 37-38, så ender opp som en gave.

(All Is Soft Inside - Aurora)














Fall can be beautiful. At least when the sun is shining and the trees show their autumn colours. It can be cozy with rain too. If I'm inside with a cup of tea, my knitting and maybe a book. Indoors in a camper with six kids and two other adults, well, that might be a bit ... intense?! No, actually, it went surprisingly well with nine people and one camper. The big family on a small fall vacation. One camping wagon, two big cars, six kids, three adults, three screens in average among the kids, three days and two nights, and I brought three knitting projects and zero paper books. I ended up casting on three knitting projects, knitted almost a pair of socks, broke a knitting needle, but two evenings where the kids volunteeringly switched their onling games with boardgames and card games. Yeah to old fashioned games! Indoor waterpark, rain outside, happy kids and an opportunity to sneak away for some knitting and listening to the new album by Aurora. Not too shabby! The new pair of socks are called Veslefrikk for adults designed by Bitta Mikkelborg. I used Fjord sock yarn from Hillesvåg. Ended up like these cozy socks in size 37-38, so they end up as a gift to someone.

(All Is Soft Inside - Aurora)