Saturday, September 12, 2020

Helpless

Det er et halvt år siden vi ble kjent med covid-19. Det er et halvt år siden skolene i Norge stengte ned. Har noen fortsatt dopapir igjen fra den gangen? Jeg har brukt flere timer enn jeg er komfortabel med til å stirre i veggen, til å gjøre ingenting. Jeg tenker at det må være greit også. Jeg har strikket mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, henviser til stirring i veggen. Hverdagen er her igjen, om enn noe annerledes enn for et halvt år siden. Høsten med mørke kvelder og kjøligere dager er på full fart inn. Strikkemojoen min er absolutt tilbake, men det hjelper lite når det er lite tid til å strikke. Livet er hektisk akkurat nå, men jeg regner med at det roer seg om ikke lenge. Da skal jeg strikke masse. Akkurat nå prøver jeg å finne små smutthull til å strikke litt. Og tro meg, men travelt er egentlig bedre enn så lite som skjer at jeg får tid til å stirre i veggen igjen. Jeg funker egentlig bedre med litt travle dager enn ingenting i det hele tatt. Tror bare at kropp og hjerne er veldig vant til et roligere tempo etter et halvt år hvor ting har vært litt på vent. Jeg har lagt opp til et par nye votter. Så klart. Jeg skuler på prosjekter jeg tenkte å strikke ferdig, men det er mye morsommere å legge opp nye prosjekter enn å fullføre flere år gamle UFOer. Vottene er Utstrakt, et gratis mønster av Johnsenknits, og meningen er å gi bort et par votter til Frelsesarmeen. Kan hende jeg ikke gir bort mine votter dit, men kanskje jeg heller gir dem bort til noen jeg ser fryser og trenger et par votter. Gave blir de uansett hvordan. Jeg bruker Lima jeg hadde i garnlageret, og strikker den største størrelsen. Idéen om å hjelpe andre er god, og jeg liker den. Bare jeg som personlig ikke er så glad i alt Frelsesarmeen står for, så derfor jeg nok ender opp med å gi bort vottene på en annen måte. 


(Tittel: Helpless - Rhye)








Half a year ago we got to know Covid-19. Half a year ago the schools in Norway closed down. Do you still have toilet paper bought that day? I have spent more hours than I'm comfortable with staring into the wall doing nothing. I think that's allowed. I have knitted a lot less than I imagined, hence staring into the wall. The normal days are here, though a different kind than before. The fall with darker evenings and colder days are coming. My knitting mojo is absolutely back, but it doesn't really help when I don't have time to knit. Life is so busy and chaotic right now, but I'm counting on calmer days real soon. And believe me, I like busy and chaotic any day over days where nothing happens at all. I just think my body and my brain need a bit of adjustment after spending about half a year in a slower pace than normal. I have cast on to a new pair of mittens. Of course. I'm eyeing the projects I had a plan to finish. But hey, casting on new projects is so much more fun than finishing up old UFOs. The mittens are a pattern called Utstrakt, a free design, by Johnsenknits, and the purpose is to give pair of mittens to the Salvation Army. I might end up not giving my mittens to the Salvation Army, but I am going to give my mittens away to somebody who needs them. I just not use the Salvation Army to gift them. I am using Lima from Drops, yarn from my stash, and I am knitting the biggest size. And on a personal level, I can't justify the exclusion the Salvation Army stands for, but I am gifting my mittens in a different way. 


(Title: Helpless - Rhye) 

Wednesday, September 02, 2020

September

 September er her. Det er offisielt høst! Strikkemojoen min er definitivt tilbake. Hverdagen er tilbake i en eller annen form. Jeg vurderer ullsokker i Vans om morgenen, men har endt opp med vanlige ankelsokker. Det er ikke lenge før jeg går for ullsokkene. Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Det er godt å gå på jobb om morgenen. Det er godt å sitte i sofaen med en bok og strikketøy igjen. Jeg bruker fortsatt altfor mye tid på å sitte og stirre i veggen, men ikke like mye tid som i mars. Mer tid på strikking og lesing igjen. Nå har jeg lagt opp til to nye prosjekter, et par enkle sokker og Pip-topp av Laila på Værbitt. Garnet til Pip-toppen er det garnet som egentlig skulle bli en annen topp, men som jeg rakk opp. Nå blir det Pip-topp. Det er silkegarn fra Norne Garn. Bruker også Madelinetosh. Begge har en fin glans, og jeg tror det blir en fin topp. Nå må jeg bare finne mer strikketid for å få tid til å strikke ferdig prosjektene jeg legger opp til samtidig som jeg skal få ferdig prosjektene jeg har startet på og som ligger litt rundt omkring. Jeg føler at jeg er på riktig spor igjen. 

(Tittel: September - Joep Beving) 








September is here! It's officially autumn! My knitting mojo is definitely back. The everyday life is back, even thought it's in a different shape than normal. I almost put on woolen socks in my Vans this morning, but I ended up with normal ankle socks. It's not long until I'm putting on some wool. I don't know what I feel. It's a good thing to go to work in the morning. I like to sit on the couch with a book and my knitting again. I still use quite some time to stare at the wall doing nothing, but not as much as I did in March. I use a bit more time to read and knit again. I have cast on two knew projects, a pair of vanilla socks and the Pip-top by Laila at Værbitt. The yarn to the Pip-top is the yarn I started to knit another top, but I wasn't really happy with how it turned out so I frogged everything I'd knitted. The yarn is some silk yarn from Norne Yarn. I also use a bit from Madelinetosh. Both has a nice shine to it, and I think it will turn out great. Now I just have to get some more knitting time to finish all the projects I have laying around the house and the projects I obviously feel like casting on. I feel I'm on the right track again. 


(Title: September - Joep Beving) 

Saturday, August 29, 2020

my future

Lufta er kaldere. Jeg har dratt fram ullteppet i sofaen igjen. Litt løgn, siden det har ligget på sofaen i hele sommer. Tror til og med jeg har brukt det et par ganger i sommer. Det bare høres bra ut; at ullteppet blir tatt fram igjen på høsten. Jeg har fått litt mer strikkelyst igjen. Den har vært fraværende i sommer. Det har vært uvant. Jeg pleier jo å strikke meg gjennom sommeren. Tror det har litt med situasjonen i verden å gjøre. Jeg blir ikke kreativ og produktiv i sånne situasjoner tydeligvis. Jeg blir skikkelig apatisk og ender opp med å stirre i veggen. Nå er jobb i gang igjen, nesten normalt om man ser bort fra all tid til håndvask, pultvask og at man må holde avstand og ikke dele på utstyr osv. Det henger en eim av Antibac over arbeidskontoret, men jeg tåler det. Strikkinga er i gang igjen. Jeg holder på med å rydde litt i forskjellige prosjekter som ligger rundt omkring. Jeg rakk opp tre prosjekter i sommer, har plukket fram et par prosjekter som ikke har så mye igjen og vurderer hva jeg skal gjøre med dem. Jeg har lyst til å rekk opp litt på det ene for å rette opp en bitteliten feil. Det andre tror jeg at jeg skal rekke opp og spare garnet til noe annet. Kanskje jeg skal klare å få vekk alle påbegynte prosjekter før nyåret? Kan være et mål. Mener jeg hadde det som mål i fjor også, men det skjedde ikke. Også har jeg selvfølgelig lyst til å legge opp til en hel haug med prosjekter igjen. Det er et godt tegn på strikkelyst. Hva er dine høstplater? 


(Tittel: my future - Billie Eilish)









The air is colder. I have taken out my woolen blanket again. Bit of a lie, since it has been on the couch the whole summer. I think I might have used it during the summer a couple of times too. It just sounds better, to take out the woolen blanket for the fall. And my knitting mojo has returned. It's been gone whole summer. A bit unusual, since I normally knit through summer. I guess it has to do with the situation the world is in. I don't get creative and productive in these situations obviously. I turn into a passive wall-staring person with no energy. Work has started up again now, and it's almost normal if you don't think about all the hand washing, washing of desks, keeping the distance and no sharing of equipment. The aim of anti-bac hanging over the office. The knitting is going again. I try to do something about all of my projects around the house. I frogged three projects during summer, and I have dug out a couple of more. I think I end up frogging a bit of one project to correct a tiny mistake, and the other project I might end up frogging the whole thing. I might save the yarn for something else. Maybe I can clean out all of my WIPs before a new year? Could be a great goal. I think that was my goal last year too. It didn't happen. And I feel like casting on a hundred of new project. A good sign my knitting mojo has returned. What are your fall plans? 

Monday, July 20, 2020

Don't Worry

Lett å si når regnet høljer ned. Det er sommer, men siden det er norsk sommer i år, er ullteppe og ullsokker en naturlig del av sommeren. Det er bare å fortrenge at man egentlig skulle vært et sted hvor sola skinner dagen lang, strendene er hvite, havet er blått, solsengene står på rekke og rad. Flere enn meg som prøver å drømme seg bort til en tid hvor det ikke eksisterer en meters avstand, klemmeforbud og hvor man ikke holder hosten inne så godt man kan når man er ute? Om ikke annet så gir det norske sommerværet mye tid til lesing, strikking og binging av tv-serier. Jeg har strikket ferdig Darkwater-genseren av Jennifer Steingass. Brukte Wollmeise fra lageret. Det grå er ikke så gammelt, men jeg er ganske sikker på at det lilla er noen år. Genser nummer 14 for i år. Tror heller ikke det blir siste genser for i år. 


(Tittel: Don't Worry - The 1975) 











Easy to say when the rain is pouring down. It's summer, but since it's a stay at home summer this year and I live in Norway, it means woolen blankets and woolen socks as a naturally part of summer. Just block out where I was supposed to be if covid-19 didn't happen, a place where the sun is shining every day, the beaches are long with white sand, the ocean is clear blue, the sun beds lining up and ready to use. Are there more people who keep fantasizing about a time where social distancing and one meter distance doesn't exist, where you can hug people again and where you don't have to be afraid to cough in public? Well, at least the Norwegian summer weather gives you time to read books, knit and binge tv-series. I finished the Darkwater sweater designed by Jennifer Steingass. I used Wollmeise from my stash. I'm pretty sure the purple is some years old, but the grey isn't that old. My sweater number 14 this year. I don't think it's my last sweater this year either. 

(Title: Don't Worry - The 1975) 


Saturday, July 18, 2020

Chew On My Heart

For snart tre år siden dro jeg til Rhinebeck Wool & Sheep Festival. På flyet over til New York la jeg opp til Dip Dye-genseren i garn fra G;uld. Jeg kom ganske langt. Det er en ganske lang flytur. Denne uka tok jeg fram genseren igjen. Nei, den ble aldri ferdig. Jeg har kun strikket på den på flyet over til New York. Bolen var nesten ferdig. Jeg så på den og konstaterte at jeg fortsatt liker Dip Dye-genseren. Det er også muligheter for at prosjektet har krympet i strikkeposen i løpet av de årene. Den så en smule trang ut. Vurderte litt fram og tilbake om jeg skulle strikke den ferdig. Har en datter den kunne passet. Dog det er tvilsomt om tenåringen faktisk har lyst til å gå med noe jeg liker. Da tikket det inn en forespørsel fra Skeindeer Knits. Kunne jeg tenke meg å teststrikke en vest for henne? Så klart. Det fristet absolutt mer å legge opp til noe nytt enn å strikke videre på en genser som var en smule for trang til meg. Blås i datter! Hun har nok gensere. En kjapp titt på oppskriften avslørte at garnet i genseren passet til vesten. Ikke bare det, men det var nok mønsterfarger også. Eneste var at Dip Dye går litt sånn ton-i-ton, mens en vest med mønsterstrikk helst bør ha farger som gjør at mønsteret synes. Fant et hespe med grønt som passet inn. Brukte den dagen på å rekke opp genseren, og har nå startet på en vest. Men jeg er kvitt en tre år gammel UFO. Hurra for meg og klapp på skulderen. Joda, jeg har fått en ny WIP, men denne har jeg tenkt å fullføre. Fortsatt klapp på skulderen til meg.

(Tittel: Chew On My Heart - James Bay)








About three years ago I travelled to Rhinebeck Wool & Sheep Festival. On the plane to New York I cast on the Dip Dye-sweater from G;uld. I knitted pretty far. It's a long flight after all. This week I dug out the sweater again. No, I never finished it. I only knitted on the sweater on the flight to New York. The body was almost done. I took a look at the sweater and concluded I still like the Dip Dye sweater. It's also a possibility the project shrunk a bit in the knitting bag during these years. It looked a bit tight. I wondered about whether to finish it or to frog it. I have a daughter and it would absolutely fit her. Doubtful if she actually would wear something I like though. Teenagers! Then Skeindeer Knits sent med a DM. Could I test knit a vest for her? Of course. More tempting to cast on a new project than continue on a sweater too tight to fit anyway. Nevermind daughter! She has enough sweaters. A quick look at the pattern revealed the yarn in my sweater was perfect for the vest. And it didn't stop with that, but the number of contrast colors was a perfect match too. The only thing was that Dip Dye sweater is more a faded colors and in a fair isle vest you would want real contrasts. But I dug out a skein of green. I used the rest of the day to frog the sweater and cast on a new vest. But I got rid of a three year old UFO. Hurray and applause for me! Yes, I have a new WIP, but I intend to finish it. Still applause to me!

(Title: Chew On My Heart - James Bay)

Friday, July 10, 2020

To Live

Noen ganger skjer livet. Uten at det er veldig mye som skjer. Tiden bare forsvinner avgårde. I sitt rolige tempo, som ble vanlig etter midten av mars. Jeg strikker absolutt. Omtrent hver dag. Jeg har bare ikke fått så mye ferdig. Hva jeg strikker? Tja, si det. Tydeligvis på ting som ikke blir ferdig. Sånne evighetsprosjekter, som en genser på pinne 2,5 mm til meg selv og en babyjakke. Innrømmer at sistnevnte burde vært ferdig for lenge siden. Men tenk så startet jeg opp på noe annet før den ble ferdig. Det er ferietid, og ting går om mulig enda saktere nå. Det regner og regner. Litt sol inni mellom og litt hagl, sånn som hører med en norsk sommer. Jeg drømmer om hvite strender med knallblå sjø, varm, dirrende luft, små paraplyer i glassene og større paraplyer til å lage skygge over varme kropper på fargerike badehåndkler. Eller grønt gress med gjerder rundt, provisoriske scener og barer, mennesker med plastglass i hendene og musikk som overdøver alle andre lyder. Den tid kommer sikkert en gang tilbake. Fram til det, strikker jeg på ting som ikke blir ferdig og leser bøker som blir fortere ferdig. Også løper jeg ut og inn etter hva været bringer i løpet av en dag.

(Tittel: To Live - Norah Jones)









Sometimes life happens. Nothing extraordinary but just life. Time passes by without me taking much notice. Not fast, but the slow steady pace normal after mid-March. I knit. About every day. I just don't finish much. What do I knit? Well, let's see. Obviously nothing I can finish. Projects taking forever, like a sweater on needles 2,5 mm and a baby jacket. I admit the last should be finished. But I probably cast on something else before I could finish it. And it's holiday time, and if possible the slow pace is even slower. It rains. Some sun in between and some hail, just what you can expect of a Norwegian summer. I dream of white beaches with azur blue water, warm hot air, small umbrellas in drinks and bigger umbrellas to create shadow for warm bodies on colorful towels. Or green grass surrounded by fences, stages and bars, people with plastic jugs and music so high you can't hear any other sounds. Well, times like that will hopefully return. Until it does, I knit on projects which seems to be never-ending and read books which ends faster. And I run between inside and outside after what the weather decide during a day.


(Title: To Live - Norah Jones)

Thursday, May 28, 2020

I Wanna Go Outside

Så mange ting som var helt normalt tidligere, er liksom helt uaktuelt nå. Håndhilse, klemme, stå skulder mot skulder på konsert. Så mange ting som var irriterende tidligere, er ting jeg tar meg i å savne nå. Kø for å kjøpe øl på et utested, småknuffing på konsert, folk som ikke klarer å tømme lommene i security-sjekk på flyplasser. Det er utrolig hva et virus kan gjøre med verden. Ingen kunne vel drømme om at hjemmekontor, hjemmeskolen og sosial distansering skulle være normalen. Året 2020 - da alle planer ble utsatt et år og ingenting ble som planlagt. Ok, nesten ingenting da. Jeg leser og strikker som planlagt da. Eller nesten som planlagt. Jeg hadde så klart planlagt å strikke mye mer, men det gjør jeg jo alltid. Ingenting nytt der, altså. Trodde også at jeg skulle få mye mer tid til å strikke med sosial distansering. Det var egentlig feil. Men hva visste vel jeg? Jeg meldte meg som teststrikker til en hel haug med prosjekter. Angrer ikke, men burde kanskje lære meg å telle? Denne genseren er nok en teststrikk. Dette mønsteret heter Crown, og er ikke publisert enda. Garnet er Qing Fibre, og jeg vant det fra Stephen&Penelope under World Wide Knit In Public Day. Utrolig deilig garn, og for en premie! Monstermønster som nok en gang har tatt bildene. Fornøyd med denne genseren! Eneste som er irriterende at jeg dampet den og fikk en brett på ermet ... 

(Tittel: I Wanna Go Outside - Snoop Dogg) 










So many normal things are completely out of the question right now. Shaking hands, hugs, stand shoulder to shoulder at a concert. So many annoying things, are things I actually miss right now. Queuing to buy a beer in a pub, the normal pushing in a crowd at a concert, people who aren't able to empty their pockets in the security check at the airport. It's astonishing what a virus can do to the world. Nobody could have dreamed about working from home, home schooling and social distancing being the new normal. 2020 - the year every plan was postponed a year and no plans got through. Well, almost nothing. I read and knit as planned though. Or almost as planned. I had planned to knit a lot more, but I always do. Nothing new. I thought I'd have time to knit a lot more during the social distancing. Well, what did I know? I signed up as a test knitter for a lot of projects. I don't regret it, but I should probably learn to count! This sweater is yet another test knit. The pattern is called Crown, and is not published yet. The yarn is Qing Fibre, and I won it from Stephen&Penelope during World Wide Knit In Public Day. Such a lovely yarn! And what a prize! Monstermønster took the photos again. I'm real happy with this sweater! Just a bit annoying I steamed the sweater and have a fold at the sleeve ... 

(Title: I Wanna Go Outside - Snoop Dogg) 

Sunday, May 24, 2020

Were You Watching?

Det er en video hvor to mannlige strikkeprofiler mansplainer strikking av gensere. Topp-ned-gensere kom ikke positivt ut av det, for å si det sånn. Trenger vi egentlig mansplaining i strikkeverden? Trenger ikke mansplaining punktum, tenker jeg. Jeg innrømmer at jeg ikke har sett videoen. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Trenger ikke se en video som forklarer meg hvorfor topp-ned-gensere ikke funker. Jeg har strikket mange topp-ned-gensere, og omtrent samtlige funker flott. Jeg digger å strikke topp-ned. Det gir meg nemlig større muligheter til å tilpasse kroppen min, både lengde og bredde. I tillegg kan jeg tilpasse så jeg får høyere hals i nakken, og hvis jeg hadde hatt større pupper, kunne jeg strikket inn ekstra plass til dem også. Også er det helt ypperlig når jeg ikke helt vet om jeg har nok garn. Da kan jeg nemlig bare strikke ermene først, så strikker jeg bolen så langt jeg har garn. Det funker ikke helt omvendt. En genser uten hals har en tendens til å henge rundt rompa, og det er ganske ukledelig på meg. Jeg sier ikke at det er dårlig skrevet mønstre på gensere strikket topp-ned. De finnes! Men de finnes av gensere strikket nedenfra og opp også. Et god skrevet mønster gir deg en god genser og forklarer deg hvor du kan gjøre tilpasninger til din kropp uansett hvilken vei den er strikket. Eli Skeindeer kom med et annet godt poeng. De fleste designere som ikke er tilknyttet produsenter, designer topp-ned, også skal noen med en enorm plattform fortelle resten av stikkerne at deres mønstre ikke funker. Det er faktisk ganske råttent gjort. Pinneguri har satt i gang en along hvor det skal strikke topp-ned mønstre i sommer. Den starter opp 1.juni, og hvis du vil være med, så heng deg med. Søk opp gruppa Med pinner på Facebook. Det ligger også rabattkoder på mønstre der. Og min kø på Ravelry har økt, det kan jeg love deg. Det er så mange fine mønstre, og jeg vil jo strikke alle. Og siden diverse strikkefestivaler ble avlyst denne rare våren, så har jeg spart mangfoldige kroner på garnkjøp jeg garantert hadde gjort. De pengene kan jeg kjøpe mønster for, og samtidig støtter jeg opp om de designerne som skal leve av dette. Vinn-vinn, altså. I tillegg kan det jo hende jeg faktisk strikker noen av disse mønstrene, og forhåpentligvis med garn fra lageret. Da får jeg jo masse plass til å kjøpe nytt deilig garn når jeg igjen kan dra på festivaler. Ikke mye å tape med andre ord. Strikk topp-ned, kjøp mønstre og strikk i vei!



(Tittel: Were You Watching? - Norah Jones)


So Faded by Andrea Mowry

Zweig by Boylandknits

Threipmur by Ysolda Teague

Vinterfjell by Eli Skeindeer Knits

Loppa/Flee by Pinneguri/The Needle Lady

Boswelia by Maremlade

I know there is a video of two male knitting profiles mansplaining knitting a sweater. Top-down sweaters didn't really come out looking good. Do we really need mansplaining in the knitting world? Do we really need mansplaining period, I'm thinking? I have to admit I haven't watched the video. I don't think I will either. I don't need to watch a video explaining how top-down sweaters don't work. I have knitted tons of them, and they work perfectly well. I love knitting top-down. Top-down gives me better possibilities to fit the sweater to my body. I can knit the neckline higher in the back and if I had bigger boobs, I could have made the sweater fit them in too. And it's the best way to knit a sweater when I don't know if I have enough yarn. I just knit the sleeves before I knit the body, and then I just the body until I run out of yarn. It doesn't quite work like that from bottom-up. A sweater without a neckline tends to hang around my ass, and that just looks silly on me. I know some patterns are badly written, but that goes for sweaters knitted bottom up as well. A well written pattern gives you the opportunity to make adjustments to fit your body either if it's a top-down or bottom-up. Eli Skeindeer made another good point. Most indie-designers knit top-down, and to use your plattform to tell the world their design don't work, that is a pretty mean thing to do. The Needle Lady started a kal on Facebook where you just choose your own pattern top-down and knit it. There are discount codes too. And so many beautiful patterns. My queue on Ravelry just got a lot longer. But since all the knitting festivals this year have been cancelled, I save tons of money I would have used on yarn. I can buy patterns. And by buying patterns from indie-designers, I also support them. And I might even knit some of the pattern, and maybe even use yarn from my stash. That way I create more space for lovely yarn when there are festivals again. A win-win situation. So knit top-down, buy patterns and knit!

(Title: Were You Watching? - Norah Jones)

Saturday, May 23, 2020

Rain On Me

I dag har vært en sånn typisk norsk vårdag. Litt hagl, litt regn og litt sol. Sånn litt av alt! Et øyeblikk trodde jeg det snødde. Det viste seg å være alle de hvite bladene fra kirsebærtreet til naboen som blåste over til oss. Takk og pris! Jeg tror jeg hadde taklet snø veldig dårlig i mai. (Og jeg vet at det er noen steder i Norge som har snø fortsatt.) Selv med hagl, regn og sol, så har jeg ikke brukt ullgenser på en stund. Vårtegn! Men jeg har ikke sluttet å strikke dem, selv om det er lavsesong for ull. Nå skal jeg ikke si det høyt, for det er unektelig godt med en ullgenser om man sitter ute sene, norske sommerkvelder og netter. Og det blir jo bare norske sommerkvelder i år. Tror nok denne genseren blir gjemt til vintersesongen. Den er strikket i Lima fra Drops og er ganske tykk og varm. Mønsteret heter  Cabaret Soft av Meiju-knits. Det er et lettstrikket og kjapt mønster strikket på pinne 4,5 mm. Det er ganske kjapt å strikke en genser på så tykke pinner. Det føles ihvertfall sånn når jeg går fra pinne 3 mm til 4,5 mm. Monstermønster har tatt bildene som vanlig, men hvorfor jeg enten myser, ser ut som Joey når han smell the fart-acting eller har tre dobbelthaker og en ølmage, det er ikke hennes feil. Tror jeg må gå for noen snapchat-filter neste gang.

(Tittel. Rain On Me - Lady Gaga, Ariana Grande)

















Today has been a typical Norwegian spring day. A bit of hail, a bit of rain and a bit of sun. A bit of everything! A moment I actually thought it was snowing. Turned out to be the leaves from the blossoming cherry tree next door. Thank you for that! I wouldn't really tackled snow in May all that good. (And I know there are places in Norway with a lot of snow still.) Even with hail, rain and sun, I haven't been wearing a woolen sweater in a while. Signs of spring! But I haven't stopped knitting them even though it's not the woolen sweater season.  Not going to jinx it, since it actually is great to wear a woolen sweater if you're sitting outside in a Norwegian summer night. And this year it's only going to be Norwegian summer nights. I think this sweater is going to stay in the closet until winter comes. I used Lima from Garnstudio, and it's pretty warm and thick. The pattern is Cabaret Soft by Meiju-knits. It's an easy knit and a quick knit. It really feels like a quick knit when you go from needles 3 mm to 4,5 mm on a sweater. Monstermønster has taken the photos as usual, but why I squint, look like Joey when he smell the fart-acting, have three chins and a beer belly, is not her fault. I think I have to use some Snapchat filters next time.


(Title: Rain On Me - Lady Gaga, Ariana Grande)

Friday, May 22, 2020

Dreaming

Jeg har strikket igjen. Hurra! Livet er betydelig kjedeligere uten strikking. Og det har vært litt sommervær igjen. Ikke så mye, men nok til å få litt sommerfølelse. Det trengs! Denne sommeren blir en hjemmesommer, mens jeg drømmer om varmere strøk. Eller egentlig bare drømmer om å reise igjen. Det kan ta sin tid. Krysser fingrene for en sånn sommer vi hadde for et par år siden. Det hadde passet veldig godt. Tviler dog. Regner med at vi får en typisk norsk sommer, en sånn sommer med sol, regn, vind, hagl og det meste i løpet av en dag. Sånne dager det egentlig er umulig å planlegge noe som helst. I det du legger deg ned på teppet i bikini, så starter regnet. Og når du har pakket sammen alt og har satt deg til inne i sofaen med en bok, så skinner sola igjen. Ja, ja, sommer og ferie blir det uansett. Bøker og strikketøy kan uansett nytes både i sola ute og inne mens regnet plasker ned.

I dag starter StashDash, en konkurranse hvor du kun konkurrerer mot deg selv. Du setter deg et mål hvor mange meter du vil strikke fra i dag til 22.august. Og målet er selvfølgelig å bruke fra lageret og redusere lageret. Alt foregår inne på Ravelry i gruppa til The KnitGirlls. Jeg har vært med flere år, og jeg setter meg alltid et høyt mål. Jeg synes det er morsomt med en utfordring. Går for 15km i år igjen. Så får jeg se om det kan sette litt fart på strikkinga. Kanskje jeg klarer å gjøre ferdig noen av de mange prosjektene som ligger halvferdige også? Det er nemlig lov til å telle alt på et prosjekt selv om du kun strikker bittelitt på det i perioden konkurransen foregår. Det er en ekstra motivasjon for å få ferdig påbegynte prosjekter.

Før jeg starter på det, så har jeg strikket ferdig en hals. Ocean Pathways Cowl av Francoise Darcy og den ble veldig fin, men jeg må innrømme at den var litt utfordrende å strikke. Mønsteret strikkes med tre farger av gangen, og noen av omgangene har lange sprang mellom fargene. Det betyr at det tar litt lengre tid å strikke, og det er viktig å passe på at man strekker tråden nok for at det ikke skal strammes for mye. Men altså resultatet, det var i grunnen verdt den ekstra jobben. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Og jeg liker at den strikkes rundt og maskes sammen til slutt. Det er egentlig ikke mulig å se hvor den er sydd sammen. Garnet er fra lageret også. Jeg brukte rester av Drops alpakka jeg hadde, og det er en fin måte å bruke opp rester på. Hadde tenkt tanken på å legge halsen i boksen med ferdigstrikkete gaver, men jeg tror nok at jeg beholder den selv. Halsen veier 135g.


(Tittel: Dreaming - Green Day)














I have been knitting again. Hurray! Life is so much more boring without knitting. And we've had a taste of summer again. Not much, but enough to get a little bit of that summer feeling. And do I need that. This summer is going to be the summer with no travels and staying at home. Or at least within the country and no crossing of the borders. And I will be dreaming of a summer where the weather is sunnier and warmer. Or just about traveling again. I am hoping to get another summer like the one we had a couple of years ago. But I guess that is too much to ask. We will probably get another typical Norwegian summer. A summer where you get sun, rain, wind and hail all during one day. Days where you really can't plan anything. Just when you put your blanket out and are laying down with your book to enjoy the sun, it starts raining. And when you are inside on the couch with your book, the sun starts shining. It's going to be summer and vacation regardless. Luckily books and knitting can be enjoyed in sun and rain.

Today StashDash starts up. It's a challenge by The KnitGirllls on Ravelry. You compete against yourself. You set yourself a goal on how many meters you think you can knit from today until 22. August. The goal is to use yarn from your stash. Check it out in their group. I have joined several years, and I am joining this year as well. I always set a high goal, and sometimes I fail. This year is no different. My goal is 15K again. I might even finish some of the many projects I have started? Since it's allowed to count all the yardage in a project as long as you knit some during the competition, it's a real motivation to finish up some WIPs and UFOs.

Before I start that challenge, I have finished a cowl. It's the Ocean Pathways Cowl by Francoise Darcy. It was a bit more challenging to knit, than I thought. The color work is knitted with three colors at the same time, and there is a bigger gap between the stitches than I'm comfortable with. You have to be real careful not to tighten the threads to make it look good. But I love the result. I had plans to gift the cowl, but I like it so I'm going to keep it myself. The yarn is Drops alpaca from my stash. It's a perfect way to use scrap yarn. I used 135 g of yarn.

(Title: Dreamer - Green Day)  

Monday, May 11, 2020

Stuck With U

Det er det vel mange som har vært i de siste ukene. Stuck. Fast. Vær glad for de små tingene. Norge har ikke hatt portforbud. Vi har hatt lov til å bevege oss ute. Det har vært en lettelse. Skolene har åpnet igjen. Det er ikke normale dager, men det er en følelse av hverdag og at verden starter opp igjen. Det hjelper. Det hjelper ikke at jeg klarte å bli syk akkurat i det verden starter opp igjen. Det er fryktelig dårlig timing. Så jeg har dratt på jobb allikevel. Og nei, det har ingenting med corona å gjøre eller noe som kan forveksles med det. Virus på balansenerven, så verden har snurret rundt. Noe som kanskje bare er passende i den tiden akkurat nå. Jeg har ikke orket å strikke. Noe som i grunnen sier sitt. Så det har blitt mye musikk. Nå kjenner jeg at strikkepinnene roper igjen. Så krysser jeg fingrene for at verden snurrer litt saktere, at det går helt fint å returnere til en skal normal hverdag igjen. Jeg har heller ikke kjøpt garn. Ikke for at jeg strikket opp så himla mye heller, men jeg er fortsatt på minus, altså lageret mitt minsker fortsatt. Det er positivt. For april minket det ikke mer enn 372 g+82 g = 454 g. Ikke mange grammene, men minket og ikke økte. Får se om jeg klarer å slå det i mai. Det spørs, men kan satse på det. Slenger på noen bilder fra den tiden det var lov til å reise over landegrensene.

(Tittel: Stuck With U - Ariana Grande, Justin Bieber)











I guess most of us has been stuck the last weeks. Stuck. Indoors. Be happy for the small things. Norway hasn't been completely lockdown, we have been able to move outdoors. That has been a relief. The schools have opened again. Not normal days, but a feeling of normality and the world is slowly opening up again. It doesn't help to get sick just when the world starts up again. Terrible timing. But I have managed to drag myself off to work every day anyway. And no, it's nothing corona-related. Vestibular neuronitis, so the world spins too fast. Might be appropriate in these times, but just terrible timing. I haven't even been able to knit. So I have been listening to a lot of music these day. I'm starting to feel the knitting needles crying out, so it's something. I'm hoping the world stops spinning too fast, and that the opening of the world is going to bring us slowly back to normal again. I haven't bought yarn. Not that I have knitted up a lot yarn either. But I'm still working on my stash. In April my total was 372 g + 82 g = 454 g. Not too much, but at least nothing in. Maybe I can beat that in May. Depends on when I can actually knit more again. I'm posting some pictures from the time when we were allowed to cross the borders.

(Title: Stuck With U - Ariana Grande, Justin Bieber)

Sunday, May 03, 2020

Tryin' To Keep It Together

Det er mai! Det er vår. Denne våren ligner absolutt ikke på noen andre år. Jeg har såvidt møtt folk. Jeg har gjort omtrent det samme hver dag. Radiusen jeg har beveget meg i er omtrent en mil unna hjemmet. Det er et så lite område på så lang tid, at jeg nesten blir gal. Noe normalitet er på vei tilbake. Jeg kan dra på jobb igjen. Ikke lange dager, men jeg kommer meg opp om morgenen igjen. Jeg har lyst til å spole fram til da det meste er normalt igjen. Leke struts og stikke hodet i sanden. Være Green Day og si vekk meg når september er over, men jeg håper det skjer lenge før september. Jeg vet det er en sjanse for at det blir lengre enn september. Fram til normaliteten bestemmer seg for å dukke opp igjen, så strikker jeg da. Jeg har teststrikket en genser. Boswellia heter mønsteret, og det er ikke publisert enda. Jeg strikket i garn kjøpt i Rhinebeck, nok et sted jeg lengter tilbake til. Garnet er farget av AndreSueKnits. Det grå tror jeg er rester av Tulliballgarn uten at jeg er helt sikker på det.

(Tittel: Tryin' To Keep It Together - Norah Jones)











It's May. It's Spring. This spring is like no other year. I have hardly met any people. I have done almost the same every day. I haven't been longer from my home than 10km. It's such a small area it almost makes me crazy. Some normality is back, though. I can go to work again. The days are shorter, but I get up in the morning. I want to fast forward to a time when most is back to normal. Or maybe stick my head in the sand. Or be like Green Day and say wake me up when September ends, or I rather it all ends way before September. I know there's a chance it takes longer than September. Until normality is back I knit. I test knitted another sweater. The pattern is called Boswellia, and it's not out yet. I used yarn bought in Rhinebeck, another place I miss. The yarn is hand dyed by AndreSueKnits. The grey is scrap yarn from Tulliball, I think.


(Title: Tryin' To Keep It Together - Norah Jones)

Saturday, April 18, 2020

Dear April

I år virker du som flere år lang, og jeg er ikke sikker på om jeg er så glad i deg lengre. Jeg håper mai blir bedre. Det kommer alltids en ny vår, en ny sommer, en ny hverdag og en ny normal. Jeg håper vi nærmer oss. I mens hold ut, vask hender og drøm om den dagen vi kan omgås med venner igjen. Det kommer også en ny vinter, og det er ikke min favorittårstid. Med denne genseren så er min tidligere kollega og venn forhåpentligvis klar for neste vinter. Den er strikket i Alpaca Bris fra Viking garn og oppskriften er "Mamma"-genser fra Viking garn. Strikket på pinne nr. 5 mm og 6 mm, og den er florlett og myk.

(Tittel: Dear April - Frank Ocean)






This year you seem to be several years long, and I'm not sure I like you anymore. I hope May turns out better. There'll always be a new spring, a new summer, a new working day a new normal. I hope we're getting closer. Until then, hang in there, wash your hands and keep dreaming about the day when we finally can be together with our friends again. There will be a new winter as well, not my favorite season. With this sweater my former colleague and friend will be ready for next winter, hopefully. It's knitted in Alpaca Bris from Viking Garn and the pattern is "Mummy"-Sweater from the same yarn company. I used needles 5mm and 6mm, and it's so soft and light.

(Title: Dear April - Frank Ocean)

Sunday, April 12, 2020

I'll Wait

Jeg venter. Er det noe annet vi kan gjøre enn å vente? Vente på bedre tider. Vente på å komme tilbake på jobb. Vente på den travle hverdagen. Minn meg på det når den kommer. At jeg en gang lengtet etter en travel hverdag. Mens vi venter får vi nyte stillheten, roen og tiden i hjemmet. Har hørt at mange som ikke strikker til vanlig, har startet med å strikke. Jeg har utrolig nok ikke fått ferdig et eneste prosjekt i april før nå. Og det prosjektet var en teststrikk som ble ferdig på under et døgn. Fikk brukt mange forskjellige garnrester, og et enkelt mønster. Mønsteret heter Leftover City Cowl og er designet av Kaceknits. Det er ikke publisert enda, men anbefales absolutt. Jeg har brukt ni forskjellige garntyper i min hals, og den sitter passe tett og er lang og god. Hedgehog Fibres, Tullball, La BienAimee, Garnsurr bla. Ikke helt sikker på om jeg husker alle sortene en gang. Halsen veier 82 g, så ikke store innhugget i lageret. Men fortsett bedre enn garn inn i lageret. Foreløpig regnskap for april er 82 g ut og ingenting inn.

(Tittel: I'll Wait - Kygo, Sasha Sloan)








I'll wait. What else is there to do than wait, really? Waiting for better days. Waiting to get back to work. Waiting for the busy normal days. Remind me when they are back. That I once longed for busy and normal days. While we wait, let's enjoy the silence, peace and the extra time in our homes. Rumor has it more people than normal knit these days or have learned to knit. I haven't manage to finish one project in April until now. And that project is a test knit finished in less than 24 hours. I used a lot of scrap yarn for the cowl, and the pattern is easy to follow. I used about nine different types of yarn and I love it. It snuggles just tight enough around my neck, and it's long and soft. I used Tullball, Hedgehog Fibres, La BienAimee, Garnsurr among yarn types in my cowl. Not sure if I can remember all nine different types I used. The cowl weighs 82 g, so not heavy, but at least I used my stash. So far: 82 g out of stash and 0 g in.

(Title: I'll Wait - Kygo, Sasha Sloan)