Tuesday, January 15, 2019

Wow

Wow! Instagram-diskusjonen har virkelig tatt av. Jeg liker det! Det snakkes og diskuteres. Jeg tror det er sunt. Sånn bortsett fra å henge på Instagram, så har jeg endelig klart å feste trådene på en ny genser. Den ble strengt tatt ferdigstrikket i 2018, men det kan ta litt tid å feste tråder og sy sammen et ferdigstrikket prosjekt. Følte litt tidspress, siden det tross alt ikke er en genser til meg. Nå er den uansett ferdig. Den ble veldig myk og varm. Det er en slags Dorthe Skappel-genser, men jeg har ikke brukt noen oppskrift på den. Jeg tok rett og slett mål av hun som skulle ha genseren. Og jeg strikket faktisk prøvelapp. Eller kan man kalle det en prøvelapp når man strikker tre-fire omganger for å finne strikkefastheten? Det var nå det jeg gjorde. Jeg la opp noen masker slik at jeg fikk litt over 10 cms, strikket noen omganger, telte meg fram til masketallet for 10 cm og regnet ut hvor mange masker jeg trengte for å få riktig størrelse på genseren. Dorthe Skappel-genseren er i grunnen fire rektangler strikket i rillestrikk som sys sammen til slutt. Ganske enkelt i grunnen. Jeg brukte en tråd Kid-Silk i lys rosa fra Drops og en tråd Puna lys grå fra Drops. Ble en veldig fin kombinasjon både fargemessig og hvordan de to garnene oppførte seg sammen. Genseren ble veldig varm og myk. Kunne helt klart tenkt meg en kosegenser i samme garnkolmbinasjon. Sånn en gang til neste år. Eller året etter ...

(Title: Wow - Post Malone)









Wow! The discussion on Instagram has really engaged a lot of people! I see so many participate. I like it! I think it's a good thing. Besides checking Instagram, I have finally managed to weave in threads and sew together my first sweater in 2019. Technically I knitted the sweater in 2018, but I didn't finish it until 2019. Sometimes it takes a while to weave in threads, believe me. I felt a bit of pressure on this sweater, since it's not for me. But hey, I finished it. It turned out real fuzzy and warm. It's an easy sweater to knit. I just measured the person who wanted the sweater, made a swatch. Or, can I call it a swatch when I cast on a few stitches and knitted about 3-4 rounds? Well, that's what I did. And I just did the math to calculate how many stitches I needed to cast on to get the right measurements. The sweater is basically four rectangles in garter stitch, so just a basic sweater to knit. I used one thread of Kids-silk in light pink from Drops and one thread of Puna in light grey from Drops. The fabric turned out real fuzzy and warm, and the color combination was nice too. I would love to have a cozy sweater in this fabric. Maybe next year. Or the year after ...

(Title: Wow - Post Malone)

Monday, January 14, 2019

hope is a dangerous thing for a woman like me to have

I hope it's not. This past week has been something on Instagram. If you're not on Instagram, the last week has been all about white privileges in the knitting community. As in all kind of communities, the representation of people of color or people who are not white, skinny  people, are underrepresented. I guess the habit of not finding representation of how diverse the community is, kept everybody silent until this week. Or maybe it wasn't silence, maybe it was voices who were talking out but not heard. Who knows? The point is people are talking about it and calling out how excluding the community actually is. And come to thing about it, how many people of color have you seen modeling knitwear? I know I have seen more the last year than I have since I started knitting about 40 years ago. And I'm not saying I have experienced a lot of racism in the knitting community. Or in general. But after reading stories about racism, I have to admit, I have experienced it. In my mind episodes about my skin color or my roots, were minor, a detail, common, nothing to think about. But I thought about it some more, and got a bit scared. Is it that common, is it so natural that people think about it as minor episodes not worth mentioning? Just a detail, nothing to react upon. I haven't reacted too much, but I frequently experience Norwegians talking to me in English. I speak Norwegian very well, actually I would say better than most people since I soon have a Master's degree in the language of Norwegian. Do they speak to me in English because of my skin color? They never talk to my Dutch girlfriend in English, but she's white. I also frequently get asked; Where are you REALLY from? From Norway. No, but really from? From Oslo. No, I mean, where are you REALLY from, your parents; where are they from? Norway. I know they don't mean that, but I am from Norway, my parents are from Norway. I don't think white people get that question. I don't think white people get compliments on how good they speak Norwegian either. It's the small things. And I read on Instagram, that for some people, it's not only the small things, it's getting ignored in knitting groups, not being served in yarn stores. It's not a good thing to read. It's heartbreaking. But it's good somebody spoke up. Racism need to be addressed and talked about. I'm a believer of talking about it.

I remember growing up. No actors, no actresses, no kids in tv-shows for kids, no tv-hosts were ever Asian. No models were Asian. Kids need somebody to look up to. They need people of their own color, their own gender, their own sexuality to look up to. Diversity is the key. I love how novels and movies and series now have a more LGBTQ-representation, and a more diverse representation too. Not just the stereotypes. I love how women have stronger parts in series and movies.  I love how POC have stronger representation too. I can still only name two actresses with Asian looks.

I hope the discussion forces people to reflect upon own behavior. I'm hopeful!

(Title: hope is a dangerous thing for a woman like me to have - Lana del Rey)








Friday, January 11, 2019

Lost In The Fire

Vi har peis! Det er så digg! Jeg elsker varmen fra peis, lyden og bare det å se på flammene. Også nærmer vi oss snart helt ferdig med å pakke opp flyttekasser. Det er en igjen. Den har navnet mitt på. Den skal tømmes i løpet av helga. Det skal bli bra med å lande helt i nytt hus! Det blir mer strikking av sånt. Jeg må jo få tid til en del strikking med mine hårete mål. Hittil har jeg kun fått ferdig et prosjekt, et par sokker i Fabel. Men jeg har kun å sy sammen en Dorthe Skappel-genser, sy ermene og strikke hals på en Marius-genser og en sokk på et sokkepar. Tror kanskje jeg kan klare å få ferdig i alle fall to av de prosjektene i løpet av helga. Må jo nesten det, for jeg er allerede bakpå med antall ferdige prosjekter. Har jo gått for to ferdige prosjekter pr. uke. Første prosjekt i 2019 er et sokkepar i Fabel, str.38.

(Tittel: Lost In The Fire - Gesaffelstein, The Weeknd)








We have a fireplace! I love it! I just love the fire place, the sound of it and I can just look at the fire for hours. And we are really getting close to empty all the boxes. It's just one left. It got my name on. I'm going to empty it during the weekend. It's going to be so great to just make this house to a home. And of course I get more knitting time when all the boxes are unpacked too. And since my goals for the year are pretty high, I need a lot of knitting time. So far I've only finished one project, a pair of socks in Fabel. But I only have to sew together a sweater, sew the sleeves in and knit the neckline on a Marius sweater and one sock left to knit on another pair of socks. I think I can finish at least two of those projects during the weekend. I really should if I want to keep up with my goal, two projects every week. First project in 2019 is a pair of socks knitted in Fabel from Drops, size 38.

(Title: Lost In The Fire - Gesaffelstein, The Weeknd)


Thursday, January 03, 2019

Imagine

Ja, tenk om ... Og det er i grunnen det alle nyttårsløfter og nyttårsforsetter handler om. Tenk om ... I fjor som året før hadde jeg nyttårsløfter. I fjor som året før, klarte jeg ikke alle. Det blir med tenk om ... Jeg har et par utrolig gode unnskyldninger for ikke å ha klart løftene i fjor, men det handler vel egentlig om ønsket og håpet å klare det. Og jeg gir ikke opp. Jeg er en ukuelig optimist. Jeg starter 2019 med samme optimismen jeg starter hvert år. Året i år er det året jeg skal klare å fullføre prosjekter og følge opp nyttårsløftene mine. For hva ville vi vel vært uten optimismen og håpet om at vi skal kunne klare å fullføre noe i år?

I 2019 skal jeg:

* Slanke garnlageret mitt. Skal jeg ikke alltid det? Jeg har fått meg to fine garnskap, men hadde vært greit om de ikke var stappfulle. Jeg skal jo dessuten en tur til Edinburgh Yarn Festival, og jeg har en følelse av at det blir noe garnkjøp der.

* Holde oversikt over garn jeg strikker opp og prosjekter jeg strikker ferdig i løpet av 2019. Alltid et mål også. I år har jeg virkelig tro på at jeg skal klare meg lenger enn april. Snakkes i mai?

* Strikke 104 prosjekter i år. Ja, det er et hårete mål, men det er det som er gøy. Utfordring i mål man ikke vet om man når. Jeg prøver. Jeg starter året med en haug med WIPs, så om jeg gjør en innsats for å få ferdig noen av dem, så kan jeg få en god start.


Tror jeg skal klare meg med de tre målene der. Det holder i grunnen det. Tenk om ... i år faktisk er året jeg kan klare det.


(Tittel: Imagine - Ariana Grande)












Yes, Imagine ... And that's really what all. new year's resolutions and promises are about. Imagine ... Last year as the year before that I had New Year's resolutions. Last year as the year before that I didn't keep up with all my resolutions. But imagine ... I have some really good excuses for not making it last year, but it's really about the hope and wish to make it. And I'm not giving up. I'm an everlasting optimist. I start 2019 with the same optimism I start every year. This year will be the year I actually finish and follow up my resolutions. For what would we be without the optimism and hope that we could actually turn things around and see something through?

In 2019 I will:

* Diet my yarn stash. As always? I have gotten myself two great closets to keep my yarn, but it would be lovely if they weren't filled up already. I'm going to Edinburgh Yarn Festival, and I have a sneaking feeling I will buy some yarn while I'm there.

* Keep track on how much yarn I use and projects I finish up in 2019. Always a goal as well. This year I plan to keep track longer than April. Let's talk in May.

* Knit and finish 104 projects. I know it's big goal, but I love a challenge. I'm going to try. And I have so many WIPs that if I finish them up, I'll get a great start.


(Title: Imagine - Ariana Grande)

Tuesday, November 20, 2018

Take Your Time

Ja, ble en lang pause her inne. Og den er nok ikke over enda heller. Her ble det plutselig veldig travelt. Full jobb, fulltids master-studier også slang jeg like godt på en flytting oppå det. Da blir det lite med tid til strikking og blogging. Lover å komme oftere tilbake på nyåret. Fram til da, nyt en mørk november med yndlingsgarnet, litt musikk på øret og te i koppen.


(Tittel: Take Your Time - Blood Orange)






Yes, I all of sudden took a long break from blogging. And it's not over yet. All of a sudden life got real busy. I work full time, study to my master's degree full time and suddenly decided to throw in moving as well. Not as much time to knit or blog. I promise to blog more often in 2019. Until then, enjoy a dark November with your favorite yarn, some music and a cup of tea.

(Title: Take Your Time - Blood Orange)

Saturday, October 13, 2018

Nilsen

Oslo er fin i høstfarger og sol, assa! Ok, jeg innrømmer at sikkert alle steder er fine i høstfarger og sol. Men det er bare at jeg er så innmari glad i byen min. Også blir jeg minnet på det når jeg går på kino og ser en film fra byen jeg er så glad i. Også blir jeg litt irritert over at Groruddalen alltid skal fremstilles så negativt. Det er fine folk i øst også. Det er fine steder, natur, høflige ungdom, målbevisst ungdom. Ikke kom her og fortell meg noe annet! Vi har til og med verdens største lampe. Ok, jeg aner ikke hva meninga med den lampa er, men Groruddalen er et bra sted. Sånn, ferdig med bystoltheten min. (Les gjerne Don Martin sine egne ord om sangen Nilsen.https://www.donmartin.no/om-lata-nilsen/)

Jeg har uansett hatt tid til å strikke en haug med sokker. Med en haug mener jeg fire par sokker. De er ikke til meg, men til kollega, tidligere kollega og tidligere studiekompis. Alle strikket i Fabel, tre av dem er helt vanlige glattstrikk og det siste er Trippel, som var mønsteret på den første Sokkedille-sokken.

(Nilsen - Don Martin)














Oslo is so beautiful in sunny fall weather. Ok, I admit that probably most places are beautiful in sunny fall weather. But it's just that I love my town so much. And when I go the movie theater and watch a movie filmed in my town, I get so proud of my town. And a bit irritated that the east side is always put out like a bad place and a lot of negativity. There are so many great people in the east. There are lots of great places, nature, polite youth, hardworking youth. Don't tell me different! We even have the world's biggest lamp. Ok, I have no idea what the meaning of the lamp is supposed to be, but east is a great place. There, done, and my pride of my hometown is done.

I have had time to finish a pile of socks lately. A pile meaning four pairs of socks. Not for me, but a colleague, a former colleague and a study pal. All are knitted in Fabel from Drops, three of them are plain Vanilla socks and the last is the first pattern from Sokkedilla, a kal.

(Nilsen - Don Martin)

Thursday, October 04, 2018

All Is Soft Inside

Høsten kan være vakker. Spesielt når sola skinner og trærne viser alle høstfargene. Det kan være koselig med regn også. Når jeg befinner meg inne med en kopp te, strikketøy og kanskje en bok. Inne i en campingvogn med seks barn og to andre voksne, har det en tendens til å bli litt ... intenst?! Nei, egentlig så gikk det faktisk overraskende bra med ni personer og en campingvogn. Storfamilien på en liten høstferietur. En campingvogn, to store biler, seks barn, tre voksne, tre skjermer i snitt på barna, tre dager og to netter, undertegnede hadde med tre strikkeprosjekter og null papirbøker. Endte opp med å starte opp tre strikkeprosjekter, strikke nesten et par sokker, knekke en strikkepinne, men to kvelder hvor ungene frivillig la vekk skjermene og ble med på brettspill og kortspill. Hurra for gammeldags spill! Badeland innendørs, regnvær ute, glade unger og mulighet for å snike seg unna med strikketøy og nytt Aurora-album på øret. Ingen verst start på høstferien, da. Sokkene heter Veslefrikk for voksne og er designet av Bitta Mikkelborg. Jeg brukte Fjord sokkegarn fra Hillesvåg. Ble kosesokker, og de endte opp i størrelse 37-38, så ender opp som en gave.

(All Is Soft Inside - Aurora)














Fall can be beautiful. At least when the sun is shining and the trees show their autumn colours. It can be cozy with rain too. If I'm inside with a cup of tea, my knitting and maybe a book. Indoors in a camper with six kids and two other adults, well, that might be a bit ... intense?! No, actually, it went surprisingly well with nine people and one camper. The big family on a small fall vacation. One camping wagon, two big cars, six kids, three adults, three screens in average among the kids, three days and two nights, and I brought three knitting projects and zero paper books. I ended up casting on three knitting projects, knitted almost a pair of socks, broke a knitting needle, but two evenings where the kids volunteeringly switched their onling games with boardgames and card games. Yeah to old fashioned games! Indoor waterpark, rain outside, happy kids and an opportunity to sneak away for some knitting and listening to the new album by Aurora. Not too shabby! The new pair of socks are called Veslefrikk for adults designed by Bitta Mikkelborg. I used Fjord sock yarn from Hillesvåg. Ended up like these cozy socks in size 37-38, so they end up as a gift to someone.

(All Is Soft Inside - Aurora)