Saturday, September 12, 2020

Helpless

Det er et halvt år siden vi ble kjent med covid-19. Det er et halvt år siden skolene i Norge stengte ned. Har noen fortsatt dopapir igjen fra den gangen? Jeg har brukt flere timer enn jeg er komfortabel med til å stirre i veggen, til å gjøre ingenting. Jeg tenker at det må være greit også. Jeg har strikket mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, henviser til stirring i veggen. Hverdagen er her igjen, om enn noe annerledes enn for et halvt år siden. Høsten med mørke kvelder og kjøligere dager er på full fart inn. Strikkemojoen min er absolutt tilbake, men det hjelper lite når det er lite tid til å strikke. Livet er hektisk akkurat nå, men jeg regner med at det roer seg om ikke lenge. Da skal jeg strikke masse. Akkurat nå prøver jeg å finne små smutthull til å strikke litt. Og tro meg, men travelt er egentlig bedre enn så lite som skjer at jeg får tid til å stirre i veggen igjen. Jeg funker egentlig bedre med litt travle dager enn ingenting i det hele tatt. Tror bare at kropp og hjerne er veldig vant til et roligere tempo etter et halvt år hvor ting har vært litt på vent. Jeg har lagt opp til et par nye votter. Så klart. Jeg skuler på prosjekter jeg tenkte å strikke ferdig, men det er mye morsommere å legge opp nye prosjekter enn å fullføre flere år gamle UFOer. Vottene er Utstrakt, et gratis mønster av Johnsenknits, og meningen er å gi bort et par votter til Frelsesarmeen. Kan hende jeg ikke gir bort mine votter dit, men kanskje jeg heller gir dem bort til noen jeg ser fryser og trenger et par votter. Gave blir de uansett hvordan. Jeg bruker Lima jeg hadde i garnlageret, og strikker den største størrelsen. Idéen om å hjelpe andre er god, og jeg liker den. Bare jeg som personlig ikke er så glad i alt Frelsesarmeen står for, så derfor jeg nok ender opp med å gi bort vottene på en annen måte. 


(Tittel: Helpless - Rhye)








Half a year ago we got to know Covid-19. Half a year ago the schools in Norway closed down. Do you still have toilet paper bought that day? I have spent more hours than I'm comfortable with staring into the wall doing nothing. I think that's allowed. I have knitted a lot less than I imagined, hence staring into the wall. The normal days are here, though a different kind than before. The fall with darker evenings and colder days are coming. My knitting mojo is absolutely back, but it doesn't really help when I don't have time to knit. Life is so busy and chaotic right now, but I'm counting on calmer days real soon. And believe me, I like busy and chaotic any day over days where nothing happens at all. I just think my body and my brain need a bit of adjustment after spending about half a year in a slower pace than normal. I have cast on to a new pair of mittens. Of course. I'm eyeing the projects I had a plan to finish. But hey, casting on new projects is so much more fun than finishing up old UFOs. The mittens are a pattern called Utstrakt, a free design, by Johnsenknits, and the purpose is to give pair of mittens to the Salvation Army. I might end up not giving my mittens to the Salvation Army, but I am going to give my mittens away to somebody who needs them. I just not use the Salvation Army to gift them. I am using Lima from Drops, yarn from my stash, and I am knitting the biggest size. And on a personal level, I can't justify the exclusion the Salvation Army stands for, but I am gifting my mittens in a different way. 


(Title: Helpless - Rhye) 

Wednesday, September 02, 2020

September

 September er her. Det er offisielt høst! Strikkemojoen min er definitivt tilbake. Hverdagen er tilbake i en eller annen form. Jeg vurderer ullsokker i Vans om morgenen, men har endt opp med vanlige ankelsokker. Det er ikke lenge før jeg går for ullsokkene. Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Det er godt å gå på jobb om morgenen. Det er godt å sitte i sofaen med en bok og strikketøy igjen. Jeg bruker fortsatt altfor mye tid på å sitte og stirre i veggen, men ikke like mye tid som i mars. Mer tid på strikking og lesing igjen. Nå har jeg lagt opp til to nye prosjekter, et par enkle sokker og Pip-topp av Laila på Værbitt. Garnet til Pip-toppen er det garnet som egentlig skulle bli en annen topp, men som jeg rakk opp. Nå blir det Pip-topp. Det er silkegarn fra Norne Garn. Bruker også Madelinetosh. Begge har en fin glans, og jeg tror det blir en fin topp. Nå må jeg bare finne mer strikketid for å få tid til å strikke ferdig prosjektene jeg legger opp til samtidig som jeg skal få ferdig prosjektene jeg har startet på og som ligger litt rundt omkring. Jeg føler at jeg er på riktig spor igjen. 

(Tittel: September - Joep Beving) 








September is here! It's officially autumn! My knitting mojo is definitely back. The everyday life is back, even thought it's in a different shape than normal. I almost put on woolen socks in my Vans this morning, but I ended up with normal ankle socks. It's not long until I'm putting on some wool. I don't know what I feel. It's a good thing to go to work in the morning. I like to sit on the couch with a book and my knitting again. I still use quite some time to stare at the wall doing nothing, but not as much as I did in March. I use a bit more time to read and knit again. I have cast on two knew projects, a pair of vanilla socks and the Pip-top by Laila at Værbitt. The yarn to the Pip-top is the yarn I started to knit another top, but I wasn't really happy with how it turned out so I frogged everything I'd knitted. The yarn is some silk yarn from Norne Yarn. I also use a bit from Madelinetosh. Both has a nice shine to it, and I think it will turn out great. Now I just have to get some more knitting time to finish all the projects I have laying around the house and the projects I obviously feel like casting on. I feel I'm on the right track again. 


(Title: September - Joep Beving) 

Saturday, August 29, 2020

my future

Lufta er kaldere. Jeg har dratt fram ullteppet i sofaen igjen. Litt løgn, siden det har ligget på sofaen i hele sommer. Tror til og med jeg har brukt det et par ganger i sommer. Det bare høres bra ut; at ullteppet blir tatt fram igjen på høsten. Jeg har fått litt mer strikkelyst igjen. Den har vært fraværende i sommer. Det har vært uvant. Jeg pleier jo å strikke meg gjennom sommeren. Tror det har litt med situasjonen i verden å gjøre. Jeg blir ikke kreativ og produktiv i sånne situasjoner tydeligvis. Jeg blir skikkelig apatisk og ender opp med å stirre i veggen. Nå er jobb i gang igjen, nesten normalt om man ser bort fra all tid til håndvask, pultvask og at man må holde avstand og ikke dele på utstyr osv. Det henger en eim av Antibac over arbeidskontoret, men jeg tåler det. Strikkinga er i gang igjen. Jeg holder på med å rydde litt i forskjellige prosjekter som ligger rundt omkring. Jeg rakk opp tre prosjekter i sommer, har plukket fram et par prosjekter som ikke har så mye igjen og vurderer hva jeg skal gjøre med dem. Jeg har lyst til å rekk opp litt på det ene for å rette opp en bitteliten feil. Det andre tror jeg at jeg skal rekke opp og spare garnet til noe annet. Kanskje jeg skal klare å få vekk alle påbegynte prosjekter før nyåret? Kan være et mål. Mener jeg hadde det som mål i fjor også, men det skjedde ikke. Også har jeg selvfølgelig lyst til å legge opp til en hel haug med prosjekter igjen. Det er et godt tegn på strikkelyst. Hva er dine høstplater? 


(Tittel: my future - Billie Eilish)









The air is colder. I have taken out my woolen blanket again. Bit of a lie, since it has been on the couch the whole summer. I think I might have used it during the summer a couple of times too. It just sounds better, to take out the woolen blanket for the fall. And my knitting mojo has returned. It's been gone whole summer. A bit unusual, since I normally knit through summer. I guess it has to do with the situation the world is in. I don't get creative and productive in these situations obviously. I turn into a passive wall-staring person with no energy. Work has started up again now, and it's almost normal if you don't think about all the hand washing, washing of desks, keeping the distance and no sharing of equipment. The aim of anti-bac hanging over the office. The knitting is going again. I try to do something about all of my projects around the house. I frogged three projects during summer, and I have dug out a couple of more. I think I end up frogging a bit of one project to correct a tiny mistake, and the other project I might end up frogging the whole thing. I might save the yarn for something else. Maybe I can clean out all of my WIPs before a new year? Could be a great goal. I think that was my goal last year too. It didn't happen. And I feel like casting on a hundred of new project. A good sign my knitting mojo has returned. What are your fall plans? 

Monday, July 20, 2020

Don't Worry

Lett å si når regnet høljer ned. Det er sommer, men siden det er norsk sommer i år, er ullteppe og ullsokker en naturlig del av sommeren. Det er bare å fortrenge at man egentlig skulle vært et sted hvor sola skinner dagen lang, strendene er hvite, havet er blått, solsengene står på rekke og rad. Flere enn meg som prøver å drømme seg bort til en tid hvor det ikke eksisterer en meters avstand, klemmeforbud og hvor man ikke holder hosten inne så godt man kan når man er ute? Om ikke annet så gir det norske sommerværet mye tid til lesing, strikking og binging av tv-serier. Jeg har strikket ferdig Darkwater-genseren av Jennifer Steingass. Brukte Wollmeise fra lageret. Det grå er ikke så gammelt, men jeg er ganske sikker på at det lilla er noen år. Genser nummer 14 for i år. Tror heller ikke det blir siste genser for i år. 


(Tittel: Don't Worry - The 1975) 











Easy to say when the rain is pouring down. It's summer, but since it's a stay at home summer this year and I live in Norway, it means woolen blankets and woolen socks as a naturally part of summer. Just block out where I was supposed to be if covid-19 didn't happen, a place where the sun is shining every day, the beaches are long with white sand, the ocean is clear blue, the sun beds lining up and ready to use. Are there more people who keep fantasizing about a time where social distancing and one meter distance doesn't exist, where you can hug people again and where you don't have to be afraid to cough in public? Well, at least the Norwegian summer weather gives you time to read books, knit and binge tv-series. I finished the Darkwater sweater designed by Jennifer Steingass. I used Wollmeise from my stash. I'm pretty sure the purple is some years old, but the grey isn't that old. My sweater number 14 this year. I don't think it's my last sweater this year either. 

(Title: Don't Worry - The 1975) 


Saturday, July 18, 2020

Chew On My Heart

For snart tre år siden dro jeg til Rhinebeck Wool & Sheep Festival. På flyet over til New York la jeg opp til Dip Dye-genseren i garn fra G;uld. Jeg kom ganske langt. Det er en ganske lang flytur. Denne uka tok jeg fram genseren igjen. Nei, den ble aldri ferdig. Jeg har kun strikket på den på flyet over til New York. Bolen var nesten ferdig. Jeg så på den og konstaterte at jeg fortsatt liker Dip Dye-genseren. Det er også muligheter for at prosjektet har krympet i strikkeposen i løpet av de årene. Den så en smule trang ut. Vurderte litt fram og tilbake om jeg skulle strikke den ferdig. Har en datter den kunne passet. Dog det er tvilsomt om tenåringen faktisk har lyst til å gå med noe jeg liker. Da tikket det inn en forespørsel fra Skeindeer Knits. Kunne jeg tenke meg å teststrikke en vest for henne? Så klart. Det fristet absolutt mer å legge opp til noe nytt enn å strikke videre på en genser som var en smule for trang til meg. Blås i datter! Hun har nok gensere. En kjapp titt på oppskriften avslørte at garnet i genseren passet til vesten. Ikke bare det, men det var nok mønsterfarger også. Eneste var at Dip Dye går litt sånn ton-i-ton, mens en vest med mønsterstrikk helst bør ha farger som gjør at mønsteret synes. Fant et hespe med grønt som passet inn. Brukte den dagen på å rekke opp genseren, og har nå startet på en vest. Men jeg er kvitt en tre år gammel UFO. Hurra for meg og klapp på skulderen. Joda, jeg har fått en ny WIP, men denne har jeg tenkt å fullføre. Fortsatt klapp på skulderen til meg.

(Tittel: Chew On My Heart - James Bay)








About three years ago I travelled to Rhinebeck Wool & Sheep Festival. On the plane to New York I cast on the Dip Dye-sweater from G;uld. I knitted pretty far. It's a long flight after all. This week I dug out the sweater again. No, I never finished it. I only knitted on the sweater on the flight to New York. The body was almost done. I took a look at the sweater and concluded I still like the Dip Dye sweater. It's also a possibility the project shrunk a bit in the knitting bag during these years. It looked a bit tight. I wondered about whether to finish it or to frog it. I have a daughter and it would absolutely fit her. Doubtful if she actually would wear something I like though. Teenagers! Then Skeindeer Knits sent med a DM. Could I test knit a vest for her? Of course. More tempting to cast on a new project than continue on a sweater too tight to fit anyway. Nevermind daughter! She has enough sweaters. A quick look at the pattern revealed the yarn in my sweater was perfect for the vest. And it didn't stop with that, but the number of contrast colors was a perfect match too. The only thing was that Dip Dye sweater is more a faded colors and in a fair isle vest you would want real contrasts. But I dug out a skein of green. I used the rest of the day to frog the sweater and cast on a new vest. But I got rid of a three year old UFO. Hurray and applause for me! Yes, I have a new WIP, but I intend to finish it. Still applause to me!

(Title: Chew On My Heart - James Bay)

Friday, July 10, 2020

To Live

Noen ganger skjer livet. Uten at det er veldig mye som skjer. Tiden bare forsvinner avgårde. I sitt rolige tempo, som ble vanlig etter midten av mars. Jeg strikker absolutt. Omtrent hver dag. Jeg har bare ikke fått så mye ferdig. Hva jeg strikker? Tja, si det. Tydeligvis på ting som ikke blir ferdig. Sånne evighetsprosjekter, som en genser på pinne 2,5 mm til meg selv og en babyjakke. Innrømmer at sistnevnte burde vært ferdig for lenge siden. Men tenk så startet jeg opp på noe annet før den ble ferdig. Det er ferietid, og ting går om mulig enda saktere nå. Det regner og regner. Litt sol inni mellom og litt hagl, sånn som hører med en norsk sommer. Jeg drømmer om hvite strender med knallblå sjø, varm, dirrende luft, små paraplyer i glassene og større paraplyer til å lage skygge over varme kropper på fargerike badehåndkler. Eller grønt gress med gjerder rundt, provisoriske scener og barer, mennesker med plastglass i hendene og musikk som overdøver alle andre lyder. Den tid kommer sikkert en gang tilbake. Fram til det, strikker jeg på ting som ikke blir ferdig og leser bøker som blir fortere ferdig. Også løper jeg ut og inn etter hva været bringer i løpet av en dag.

(Tittel: To Live - Norah Jones)









Sometimes life happens. Nothing extraordinary but just life. Time passes by without me taking much notice. Not fast, but the slow steady pace normal after mid-March. I knit. About every day. I just don't finish much. What do I knit? Well, let's see. Obviously nothing I can finish. Projects taking forever, like a sweater on needles 2,5 mm and a baby jacket. I admit the last should be finished. But I probably cast on something else before I could finish it. And it's holiday time, and if possible the slow pace is even slower. It rains. Some sun in between and some hail, just what you can expect of a Norwegian summer. I dream of white beaches with azur blue water, warm hot air, small umbrellas in drinks and bigger umbrellas to create shadow for warm bodies on colorful towels. Or green grass surrounded by fences, stages and bars, people with plastic jugs and music so high you can't hear any other sounds. Well, times like that will hopefully return. Until it does, I knit on projects which seems to be never-ending and read books which ends faster. And I run between inside and outside after what the weather decide during a day.


(Title: To Live - Norah Jones)

Thursday, May 28, 2020

I Wanna Go Outside

Så mange ting som var helt normalt tidligere, er liksom helt uaktuelt nå. Håndhilse, klemme, stå skulder mot skulder på konsert. Så mange ting som var irriterende tidligere, er ting jeg tar meg i å savne nå. Kø for å kjøpe øl på et utested, småknuffing på konsert, folk som ikke klarer å tømme lommene i security-sjekk på flyplasser. Det er utrolig hva et virus kan gjøre med verden. Ingen kunne vel drømme om at hjemmekontor, hjemmeskolen og sosial distansering skulle være normalen. Året 2020 - da alle planer ble utsatt et år og ingenting ble som planlagt. Ok, nesten ingenting da. Jeg leser og strikker som planlagt da. Eller nesten som planlagt. Jeg hadde så klart planlagt å strikke mye mer, men det gjør jeg jo alltid. Ingenting nytt der, altså. Trodde også at jeg skulle få mye mer tid til å strikke med sosial distansering. Det var egentlig feil. Men hva visste vel jeg? Jeg meldte meg som teststrikker til en hel haug med prosjekter. Angrer ikke, men burde kanskje lære meg å telle? Denne genseren er nok en teststrikk. Dette mønsteret heter Crown, og er ikke publisert enda. Garnet er Qing Fibre, og jeg vant det fra Stephen&Penelope under World Wide Knit In Public Day. Utrolig deilig garn, og for en premie! Monstermønster som nok en gang har tatt bildene. Fornøyd med denne genseren! Eneste som er irriterende at jeg dampet den og fikk en brett på ermet ... 

(Tittel: I Wanna Go Outside - Snoop Dogg) 










So many normal things are completely out of the question right now. Shaking hands, hugs, stand shoulder to shoulder at a concert. So many annoying things, are things I actually miss right now. Queuing to buy a beer in a pub, the normal pushing in a crowd at a concert, people who aren't able to empty their pockets in the security check at the airport. It's astonishing what a virus can do to the world. Nobody could have dreamed about working from home, home schooling and social distancing being the new normal. 2020 - the year every plan was postponed a year and no plans got through. Well, almost nothing. I read and knit as planned though. Or almost as planned. I had planned to knit a lot more, but I always do. Nothing new. I thought I'd have time to knit a lot more during the social distancing. Well, what did I know? I signed up as a test knitter for a lot of projects. I don't regret it, but I should probably learn to count! This sweater is yet another test knit. The pattern is called Crown, and is not published yet. The yarn is Qing Fibre, and I won it from Stephen&Penelope during World Wide Knit In Public Day. Such a lovely yarn! And what a prize! Monstermønster took the photos again. I'm real happy with this sweater! Just a bit annoying I steamed the sweater and have a fold at the sleeve ... 

(Title: I Wanna Go Outside - Snoop Dogg)