Sunday, September 27, 2020

Haunted

 En venninne ville gjerne ha en sokk. En sokk??? Hva skal man med en sokk??? Det er jo en ypperlig løsning på de som sliter med å strikke sokk nummer to, men hva i alle dager gjør man med en sokk? Der går grensa mi på hva jeg strikker til andre. Det skal liksom være noe de kan bruke, og en sokk? Nope! Med mindre du kun har en fot, så får du faktisk et sokkepar som innebærer to sokker. Ingen oppskrift, men så klart en referanse på hvordan sokken skulle se ut. Fikk tak i riktig farge hos Drops, Fabel. Strikket i dobbel tråd, og jeg synes de ligner veldig. Ingen lik eller gård i sikte her, men faktisk et ferdig prosjekt. Noe jeg ikke har hatt på veldig lenge. Kanskje dette er starten på ferdige prosjekter igjen? Husker du tida hvor en lignende sokk var i avisa hele tiden? 


(Tittel: Haunted - Jafaris)






A friend wanted one sock. One sock??? What are you going to do with one sock? It's the perfect solution for those with sock number two syndrome, but what do you really want with one sock? There is a boundary for what I knit to other people, and no way I'm knitting just one sock. Unless of course, you have only one foot. No pattern, but of course she had a reference. I knitted the sock with the proper color, Drops Fabel two strands held double. I think I managed to knit a pair of socks looking like the reference. For those not familiar with Norwegian crime stories, it was evidence in a murder case some years ago, and it was just one sock. The other sock was missing. 


(Title: Haunted - Jafaris) 

Sunday, September 20, 2020

One Too Many

 Ja, jeg innrømmer det. Igjen! Jeg har gått på den klassiske smelling. Med ny strikkemojo og strikkelyst, la jeg opp til flere prosjekter. Tar ikke så lang tid, da. Jeg rekker fint å bli ferdig med noen av de gamle påbegynte prosjektene også. Joda, jeg gjør det. Nei, jeg gjør ikke det. Spesielt ikke når det plutselig ble en del mer på jobb og privaten enn jeg hadde planlagt. Og det blir alltid mer enn planlagt. Gjør det ikke? Men siden jeg la opp til små prosjekter, har jeg et mål om å få noen prosjekter ferdig i løpet av september. Det begynner å bli en stund siden jeg faktisk hadde et ferdig prosjekt. Det er skikkelig uvant og ikke likt meg. Nå er jo uansett ikke 2020 likt noe som helst annet, da. En venninne ville ha et par sokker, egentlig ville hun ha en sokk, men det er en grense. Jeg strikker ikke en sokk. Hva skal man med en sokk? Så det blir to. Ekstra poeng om du gjetter hvorfor hun ville ha en sokk. Jeg strikker i dobbel tråd Fabel, og siden jeg har kun litt over en sokk igjen, har jeg et mål om å få den ferdig før lørdag. Da skal jeg møte henne, så det bør virkelig bli ferdig før den tid. Jeg startet også på Johnsenknits sine votter Utstrakt. Snart ferdig med en vott, og regner med at jeg klarer å få et par til høstferien. Strikkes i Lima, og paret blir en gave til en som trenger det i tråd med idéen til Johnsenknits. Toppen til Laila fra Værbitt, vokser også. Den tar litt lengre tid. Strikkes på tynne pinner og i tynt garn. Men skal dele arbeidet og strikke forstykke og bakstykke ferdig hver for seg. Siden høstferien er lang, skal jeg klare å få ferdig den toppen i løpet av ferien. Det er de tre prosjektene jeg har lagt opp til. Også et par sokker som jeg bare hadde lyst på, og fordi jeg måtte ha noe å strikke på på en filmkveld. De er det ingen hast med. Og hva med de gamle påbegynte prosjektene lurer du nå? Joda, jeg har ikke glemt dem. De ligger og skuler på meg. Om jeg har strikket noe på dem? Nei, men jeg har skult masse tilbake på dem og tenkt at jeg burde strikke på dem. Tror kanskje neste skritt som er å faktisk strikke på dem, er ganske nært nå. 

(Tittel: One Too Many - Keith Urban, Pink)




Yes, I admit it. Again! I have done it again. The classic mistake. Knitting mojo returned and I cast on numerous of projects. No, it doesn't take that long to finish them. I have time enough to finish up some of the old projects I have laying around. Yes, I do. No, I don't. Specially not when work all of a sudden demanded a lot more of me and my private life was more than I planned. It always ends up with more than planned, doesn't it? I have a goal to actually finish up some projects during September. I haven't finished a project in a long time, something that is really unlike me. Well, 2020 is not really like anything else any way. A friend of mine wanted a pair of socks, or really, she wanted one sock, but there is a limit. I don't knit one sock. What are you supposed to do with one sock, anyway? So she's getting two socks. Extra point if you guess why she only wanted one sock. Hint; a Norwegian crime. I use two strands of Fabel, and since I have only a bit over one sock left to finish, I hope to finish the pair before Saturday. I kind of have to, since I'm meeting up with her on Saturday. I also cast on a pair of mittens designed by Johnenknits, Utstrakt. Soon done with one mittens, and I hope to finish the pair soon. I use Lima, and the pair is going to be a gift for somebody who needs it, just as the idea and design suggests. The top designed by Laila from Værbitt is also growing. It takes a bit more time to finish, since I use thin needles and lace weight yarn. But I'm about to divide the work into a front and back, so hopefully I can finish it during my fall break. And I also cast on a pair of socks, since I was on my way to a movie night and I didn't have anything to knit. No hurry to finish that pair of socks. But what about all the old projects, you ask? Well, they are still there. Looking at me. I'm looking back at them. If I knitted on them? Nope, we are still in the looking and staring phase. But I feel we're soon done with that phase and the next step is actual knitting. 


(Title: One Too Many - Keith Urban, Pink)

Saturday, September 12, 2020

Helpless

Det er et halvt år siden vi ble kjent med covid-19. Det er et halvt år siden skolene i Norge stengte ned. Har noen fortsatt dopapir igjen fra den gangen? Jeg har brukt flere timer enn jeg er komfortabel med til å stirre i veggen, til å gjøre ingenting. Jeg tenker at det må være greit også. Jeg har strikket mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, henviser til stirring i veggen. Hverdagen er her igjen, om enn noe annerledes enn for et halvt år siden. Høsten med mørke kvelder og kjøligere dager er på full fart inn. Strikkemojoen min er absolutt tilbake, men det hjelper lite når det er lite tid til å strikke. Livet er hektisk akkurat nå, men jeg regner med at det roer seg om ikke lenge. Da skal jeg strikke masse. Akkurat nå prøver jeg å finne små smutthull til å strikke litt. Og tro meg, men travelt er egentlig bedre enn så lite som skjer at jeg får tid til å stirre i veggen igjen. Jeg funker egentlig bedre med litt travle dager enn ingenting i det hele tatt. Tror bare at kropp og hjerne er veldig vant til et roligere tempo etter et halvt år hvor ting har vært litt på vent. Jeg har lagt opp til et par nye votter. Så klart. Jeg skuler på prosjekter jeg tenkte å strikke ferdig, men det er mye morsommere å legge opp nye prosjekter enn å fullføre flere år gamle UFOer. Vottene er Utstrakt, et gratis mønster av Johnsenknits, og meningen er å gi bort et par votter til Frelsesarmeen. Kan hende jeg ikke gir bort mine votter dit, men kanskje jeg heller gir dem bort til noen jeg ser fryser og trenger et par votter. Gave blir de uansett hvordan. Jeg bruker Lima jeg hadde i garnlageret, og strikker den største størrelsen. Idéen om å hjelpe andre er god, og jeg liker den. Bare jeg som personlig ikke er så glad i alt Frelsesarmeen står for, så derfor jeg nok ender opp med å gi bort vottene på en annen måte. 


(Tittel: Helpless - Rhye)








Half a year ago we got to know Covid-19. Half a year ago the schools in Norway closed down. Do you still have toilet paper bought that day? I have spent more hours than I'm comfortable with staring into the wall doing nothing. I think that's allowed. I have knitted a lot less than I imagined, hence staring into the wall. The normal days are here, though a different kind than before. The fall with darker evenings and colder days are coming. My knitting mojo is absolutely back, but it doesn't really help when I don't have time to knit. Life is so busy and chaotic right now, but I'm counting on calmer days real soon. And believe me, I like busy and chaotic any day over days where nothing happens at all. I just think my body and my brain need a bit of adjustment after spending about half a year in a slower pace than normal. I have cast on to a new pair of mittens. Of course. I'm eyeing the projects I had a plan to finish. But hey, casting on new projects is so much more fun than finishing up old UFOs. The mittens are a pattern called Utstrakt, a free design, by Johnsenknits, and the purpose is to give pair of mittens to the Salvation Army. I might end up not giving my mittens to the Salvation Army, but I am going to give my mittens away to somebody who needs them. I just not use the Salvation Army to gift them. I am using Lima from Drops, yarn from my stash, and I am knitting the biggest size. And on a personal level, I can't justify the exclusion the Salvation Army stands for, but I am gifting my mittens in a different way. 


(Title: Helpless - Rhye) 

Wednesday, September 02, 2020

September

 September er her. Det er offisielt høst! Strikkemojoen min er definitivt tilbake. Hverdagen er tilbake i en eller annen form. Jeg vurderer ullsokker i Vans om morgenen, men har endt opp med vanlige ankelsokker. Det er ikke lenge før jeg går for ullsokkene. Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Det er godt å gå på jobb om morgenen. Det er godt å sitte i sofaen med en bok og strikketøy igjen. Jeg bruker fortsatt altfor mye tid på å sitte og stirre i veggen, men ikke like mye tid som i mars. Mer tid på strikking og lesing igjen. Nå har jeg lagt opp til to nye prosjekter, et par enkle sokker og Pip-topp av Laila på Værbitt. Garnet til Pip-toppen er det garnet som egentlig skulle bli en annen topp, men som jeg rakk opp. Nå blir det Pip-topp. Det er silkegarn fra Norne Garn. Bruker også Madelinetosh. Begge har en fin glans, og jeg tror det blir en fin topp. Nå må jeg bare finne mer strikketid for å få tid til å strikke ferdig prosjektene jeg legger opp til samtidig som jeg skal få ferdig prosjektene jeg har startet på og som ligger litt rundt omkring. Jeg føler at jeg er på riktig spor igjen. 

(Tittel: September - Joep Beving) 








September is here! It's officially autumn! My knitting mojo is definitely back. The everyday life is back, even thought it's in a different shape than normal. I almost put on woolen socks in my Vans this morning, but I ended up with normal ankle socks. It's not long until I'm putting on some wool. I don't know what I feel. It's a good thing to go to work in the morning. I like to sit on the couch with a book and my knitting again. I still use quite some time to stare at the wall doing nothing, but not as much as I did in March. I use a bit more time to read and knit again. I have cast on two knew projects, a pair of vanilla socks and the Pip-top by Laila at Værbitt. The yarn to the Pip-top is the yarn I started to knit another top, but I wasn't really happy with how it turned out so I frogged everything I'd knitted. The yarn is some silk yarn from Norne Yarn. I also use a bit from Madelinetosh. Both has a nice shine to it, and I think it will turn out great. Now I just have to get some more knitting time to finish all the projects I have laying around the house and the projects I obviously feel like casting on. I feel I'm on the right track again. 


(Title: September - Joep Beving)