Perfect

Vel hjemme igjen! Det regner. Det er kald. Det er det perfekte været for strikka plagg. Det er deilig å være hjemme igjen, men for en fantastisk tur jeg har hatt. Så mange minner, så mange myke, deilige garnskatter ... Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal starte. Rhinebeck er en utrolig liten, superkoselig og typisk amerikansk småby. Små butikker, av den typen som ikke er kjedebutikker, men sånne småbutikker som det bare finnes en av, trehus med gressplen på rad og rekke og amerikanske flagg på verandaen, og et trafikklys. Og den roligste og mest avslappa atmosfæren. Vi kom på torsdag, da var byen rolig og nesten ingen mennesker i gatene, men i løpet av kvelden begynte gatene å fylles opp med mennesker kledd i strikka sjal, strikka gensere og strikka jakker ... Et virkelig herlig atmosfære hvor det var lov å snakke med vilt fremmede, og strikkere snakker med andre strikkere. Det er helt naturlig å spørre en fremmed om å ta på jakka hennes eller gi komplimenter for sjalet hennes. Fantastisk!

Og festivalen? Kan ikke beskrives med ord. Det var omtrent som å være på en stor rockefestival, men musikken var byttet ut med garn og sauer og mer garn. Sola skinte hele helgen, og været var altfor varmt til å gå med ullklær, men hvem bryr seg? I alle fall ikke strikkere. Og kun strikkere går rundt med en haug med strikka ullklær i sol og omtrent 20 varmegrader. Men for pokker, har man strikket seg en Rhinebeck-genser, må den faktisk vises fram også. Min Rhinebeck-genser var Ingrid genseren av Isabell Kraemer. Den måtte av før lunsj, da var det altfor varmt. Det var så utrolig mange flotte sjal, gensere og jakker på Rhinebeck. Og vi spurte en haug om hva mønsteret het, hvilket garn de hadde brukt og skrev flittig ned. Nå har jeg en lang liste med prosjekter jeg har lyst til å legge opp til sånn omtrent NÅ. Det er så mye inspirasjon på sånne festivaler. Vet ikke med deg, men jeg får alltid startitis etter en sånn festival.

Lørdagen hadde jeg meldt meg på et kurs, Demystifying Double Knitting med Nathan Taylor også kjent som Sockmatician. Det var en liten gruppe med utrolig hyggelige mennesker som var på kurset, og Nathan var en veldig pedagogisk lærer. Mer om kurset og et intervju med Nathan kommer i en senere bloggpost. Men om du har en sjanse til å delta på et av kursene hans, meld deg på. Jeg ble bitt av dobbelstrikking, og nå har jeg lyst på en av luene hans og et langt skjerf.

Og selvfølgelig var det garn der, haugevis av garn. Køen for å kjøpe garn fra Miss Babs var omtrent uendelig. Jeg måtte ha noe av garnet hennes uansett. Ok, la oss være ærlige, jeg måtte ha mye garn. Men det var en en-gang-i-livet-opplevelse, så jeg kjøpte omtrent alt jeg kom over. Jammen bra jeg hadde med meg en tom koffert over. Den var ikke så tom på vei hjem, for å si det sånn. Det var så mange vakre garnøster, jeg hadde virkelig lyst til å kjøpe absolutt alt. Og jeg gjorde nesten det. Noen ganger må man bare kjøpe garn fordi det er vakre farger, eller fordi nøstet skriker på deg. Jeg har overhodet ingen planer for hva jeg skal lage av alt sammen, men jeg er sikker på at noe blir det. En eller annen gang.

Og det var dyr der også. Geiter, sauer, lamaer, hunder, kaniner og til og med slanger. Vi så en haug med forskjellige typer sauer, lamaer, hunder som fanget freesbies... Elsker sauer! Og det var en helt egen stemning rundt der de levende dyrene oppholdt seg. Man må jo vite hvor garnet kommer fra.

Før festivalen hadde vi fått anbefalt og hørt om eplecider donuts. Vi ventet en halvtime for å få kjøpt en, men det var faktisk verdt køen. Såpass gode at vi kjøpte en til i løpet av dagen. Den beste donuten jeg har smakt, og jeg liker egentlig ikke donuts en gang. Vi spiste falafel også. Verdt nok en kø. Smakfull og god. Det var i grunnen mange køer. Lørdag var det utrolig mange mennesker overalt, så det var kø for å komme inn for å se på garn, kø for å kjøpe garn, kø til å kjøpe drikke, kjøpe mat og ikke minst for å gå på. (Hvis du ikke var en mann, da var det null kø til doen...) Fordelen ved å være på en strikkefestival, er at ingen stirrer rart på deg om du strikker mens du køer. Mens jeg gikk til festivalen på lørdag, nøstet jeg opp Loft fra Brooklyn Tweed som jeg kjøpte på Purl Soho. Mens vi køet for å komme inn på festivalen lørdag, la jeg opp til en genser. Og før flyet var ute av amerikansk luftrom, var genseren ferdig. Min ekte Rhinebeck-genser, kan den vel kalles. Jeg får ikke tatt et ordentlig bilde av den før neste uke. Men stol på meg, det var min tre-dagers genser.

En annen ting jeg gjorde ferdig på Rhinebeck-festivalen, var et par sokker i Noro sokkegarn. Jeg måtte ta prosjektbilder på The Hill på Rhinebeck. Ikke for at det så så smart ut, men alle skjønte hva jeg drev med i alle fall. The Hill var også stedet hvor det var meet up med Ravelry og podcastere. Veldig morsomt å møte folk man bare har sett i podcaster eller pratet med på nett. Og så hyggelige folk, og må innrømme at litt starstruck da jeg møtte Bristol Ivy og Ysolda Teague...

Søndag var en roligere dag. Fortsatt sol og varmt, fortsatt mange mennesker (og de fleste i ull, så klart), men mindre køer. Jeg nøt hvert øyeblikk og lagret alt på harddisken min, så jeg kan ta det fram og leve på det når dagene med regn kommer (som dagen i dag f.eks.). Det var en tur jeg kommer til å huske for resten av livet, og jeg hadde ikke hatt noe i mot å gjøre det på nytt igjen.

(English below all the pictures) 

(Tittel: Perfect - Ed Sheeran)

 This is how happy you get when you arrive your final destination. 

Rhinebeck

Rhinebeck

 Sockmatician aka Nathan Taylor

 Miss Babs herself! 

Cutie

 The famous apple cider donut - don't leave the festival without a donut-selfie

 Project photo at Rhinebeck. 

Summing up the festival - quequestanding and walking

 Bristol Ivy... we all bought her book and she signed it

 Ysolda Teague - we were all starstruck as h...

 Mina from the Knitting Expat Podcast taken at the Indie Trunk Show

 Marsha to the left from the Fairy Little Podcast, Trysten and Christy from the Girls In The Yarn Cafe Podcast. The last two we ran into a lot of times during the weekend. Photo from the line outside the Indie Trunk show. 

 Kristy Glass - too bad we didn't see you when you filmed the Rhinebeck sweater on Saturday. Photo from Needles Up on Friday. 

 Top left - Helen from Curious Handmade Podcast, top right - Melissa from the Spicy Homemaker Podcast, bottom: Jodie and Tracie from The Grocery Girls Podcast

 Kristin from the Voolenvine yarn and Yarngasm Podcast

 Megan from The Stockinette Zombie Podcast

 Amber from The Yarn Hoarder Podcast

Adrian from The Freakish Lemon Podcast

My sweater half an hour before boarding the plane. 

And then this happened too ... Diana Walla

So, I'm back home. It's raining. It's cold. It's the perfect weather to wear knitwear. It's great to be home, but I have to say it's been a fantastic trip. So many memories, so many squishy yarn goodies ... I don't really know where to start. Rhinebeck is such a small, cozy American town. Small shops, the kind that are genuinly cozy small-town shops with no big brand-feels over it, the wooden houses with big lawns and an American flag on the porches, and one traffic light. And the most calm atmosphere ever. Thursday when we arrived, the town was so calm and almost empty of people, but during the evening the town started to fill up with people, people with knitted shawls, knitted sweaters, knitted jackets ... Such an open atmosphere, and knitters do tend to talk to other knitters. It's totally normal to ask a total stranger to feel her jacket or compliment her shawl. I love it!

And the festival itself? I have no words. It was like being at a huge rock festival, except the music was yarn and sheep and more yarn. The sun was shining the whole weekend, and actually the weather was too hot for knitwear, but who cares? Not the knitters. And only knitters strut around in as much knitwear they can find in sun and around 20 degrees Celcius. You could spot the knitters since it was the only people not wearing short sleeves and cotton in the sun. But hey, you have to show your Rhinebeck sweater at Rhinebeck. My Rhinebeck sweater was the Ingrid Pullover by Isabell Kraemer. Although, I had to take it off before lunch. So many nice sweaters, shawls and jackets strutting all around Rhinebeck. My friends and I asked people about yarn, pattern and wrote it down. Now I want to cast on so many sweaters and shawls using my new yarn. How about you?

Saturday I had signed up to a workshop; Demystifying Double Knitting with Nathan Taylor aka Sockmatician. It was such a lovely group of people, and Nathan is really a good teacher. I'm going to write a post about the workshop and an interview with Nathan himself a bit later. But if you have a chance to join one of his classes, do it! I really want to knit myself a doubleknitted hat and a long scarf.

Of course there was yarn, lots of yarn there. The line for buying Miss Babs' yarn was so long, but even so I had to have some of her yarn. Well, let's be honest, I had to buy a lot of people's yarn. But it's a once in a lifetime experience, so I'd better make the best out if it, right? A good thing I was travelling with one empty suitcase. It wasn't empty on my way back home. There was so many beautiful skeins of yarn. I really wanted to buy it all. And I almost did. I have no idea what to knit with it all, but that's not the question, right? Some times you just have to buy it since the colours are pretty or you just want to.

And there were animals there as well. Goats, sheep, lama, rabbits, dogs and actually snakes too. We saw a bunch of different types of sheep, saw some different lamas and watched dogs jumping and catching freesbies. Love sheep! And the animals just made the atmosphere even better. You have to know where the yarn comes from.

We had heard a lot about the apple cider donuts. We waited in a line for half an hour to get one. Was it worth it? Absolutely! We actually had to buy another one. Best donut I've ever tasted, and I don't really like donuts that much. And we had falafel too. Two times as well. Tasty, and well worth another line. Because on Saturday there were people everywhere and you pretty much had to queue everywhere you went, drinks, food, yarn or toilet. (Unless you were a man, then no toilet queque for you.) The great thing about a knitting festival is that nobody stares at you for knitting in the queue, so I knitted. I winded up some Loft from Brooklyn Tweed I bought at Purl Soho on my way to the fairground on Saturday. I casted on a sweater while in the line to get in to the festival on Saturday, and before my plane was out of America I casted off. My real Rhinebeck or American sweater. I have to wait until next week to get a proper project photo of it though. But take my word for it, I finished it in three days.

Another thing I finished at the festival was a pair of socks in Noro sock yarn. Took some project pictures at the Hill in Rhinebeck. Funny thing! The Hill was also the place where the Ravelry meet up and the podcaster meet up took place. So much fun to meet people you had only seen online before. And they were really nice too. So many nice people! And a bit starstruck meeting Ysolda Teague and Birstol Ivy...

Sunday was calmer. Not as many people, even though still a lot. The same beautiful weather, sun and too warm for wool. (Still wool on everybody though.) I just sucked in every moment and enjoyed and saved it to my harddrive for a rainy day (which might be today...) It was a trip I'd never forget, and I wouldn't mind doing it all again.

(Title: Perfect - Ed Sheeran)