To Live

Noen ganger skjer livet. Uten at det er veldig mye som skjer. Tiden bare forsvinner avgårde. I sitt rolige tempo, som ble vanlig etter midten av mars. Jeg strikker absolutt. Omtrent hver dag. Jeg har bare ikke fått så mye ferdig. Hva jeg strikker? Tja, si det. Tydeligvis på ting som ikke blir ferdig. Sånne evighetsprosjekter, som en genser på pinne 2,5 mm til meg selv og en babyjakke. Innrømmer at sistnevnte burde vært ferdig for lenge siden. Men tenk så startet jeg opp på noe annet før den ble ferdig. Det er ferietid, og ting går om mulig enda saktere nå. Det regner og regner. Litt sol inni mellom og litt hagl, sånn som hører med en norsk sommer. Jeg drømmer om hvite strender med knallblå sjø, varm, dirrende luft, små paraplyer i glassene og større paraplyer til å lage skygge over varme kropper på fargerike badehåndkler. Eller grønt gress med gjerder rundt, provisoriske scener og barer, mennesker med plastglass i hendene og musikk som overdøver alle andre lyder. Den tid kommer sikkert en gang tilbake. Fram til det, strikker jeg på ting som ikke blir ferdig og leser bøker som blir fortere ferdig. Også løper jeg ut og inn etter hva været bringer i løpet av en dag.

(Tittel: To Live - Norah Jones)









Sometimes life happens. Nothing extraordinary but just life. Time passes by without me taking much notice. Not fast, but the slow steady pace normal after mid-March. I knit. About every day. I just don't finish much. What do I knit? Well, let's see. Obviously nothing I can finish. Projects taking forever, like a sweater on needles 2,5 mm and a baby jacket. I admit the last should be finished. But I probably cast on something else before I could finish it. And it's holiday time, and if possible the slow pace is even slower. It rains. Some sun in between and some hail, just what you can expect of a Norwegian summer. I dream of white beaches with azur blue water, warm hot air, small umbrellas in drinks and bigger umbrellas to create shadow for warm bodies on colorful towels. Or green grass surrounded by fences, stages and bars, people with plastic jugs and music so high you can't hear any other sounds. Well, times like that will hopefully return. Until it does, I knit on projects which seems to be never-ending and read books which ends faster. And I run between inside and outside after what the weather decide during a day.


(Title: To Live - Norah Jones)

I Wanna Go Outside

Så mange ting som var helt normalt tidligere, er liksom helt uaktuelt nå. Håndhilse, klemme, stå skulder mot skulder på konsert. Så mange ting som var irriterende tidligere, er ting jeg tar meg i å savne nå. Kø for å kjøpe øl på et utested, småknuffing på konsert, folk som ikke klarer å tømme lommene i security-sjekk på flyplasser. Det er utrolig hva et virus kan gjøre med verden. Ingen kunne vel drømme om at hjemmekontor, hjemmeskolen og sosial distansering skulle være normalen. Året 2020 - da alle planer ble utsatt et år og ingenting ble som planlagt. Ok, nesten ingenting da. Jeg leser og strikker som planlagt da. Eller nesten som planlagt. Jeg hadde så klart planlagt å strikke mye mer, men det gjør jeg jo alltid. Ingenting nytt der, altså. Trodde også at jeg skulle få mye mer tid til å strikke med sosial distansering. Det var egentlig feil. Men hva visste vel jeg? Jeg meldte meg som teststrikker til en hel haug med prosjekter. Angrer ikke, men burde kanskje lære meg å telle? Denne genseren er nok en teststrikk. Dette mønsteret heter Crown, og er ikke publisert enda. Garnet er Qing Fibre, og jeg vant det fra Stephen&Penelope under World Wide Knit In Public Day. Utrolig deilig garn, og for en premie! Monstermønster som nok en gang har tatt bildene. Fornøyd med denne genseren! Eneste som er irriterende at jeg dampet den og fikk en brett på ermet ... 

(Tittel: I Wanna Go Outside - Snoop Dogg) 

So many normal things are completely out of the question right now. Shaking hands, hugs, stand shoulder to shoulder at a concert. So many annoying things, are things I actually miss right now. Queuing to buy a beer in a pub, the normal pushing in a crowd at a concert, people who aren't able to empty their pockets in the security check at the airport. It's astonishing what a virus can do to the world. Nobody could have dreamed about working from home, home schooling and social distancing being the new normal. 2020 - the year every plan was postponed a year and no plans got through. Well, almost nothing. I read and knit as planned though. Or almost as planned. I had planned to knit a lot more, but I always do. Nothing new. I thought I'd have time to knit a lot more during the social distancing. Well, what did I know? I signed up as a test knitter for a lot of projects. I don't regret it, but I should probably learn to count! This sweater is yet another test knit. The pattern is called Crown, and is not published yet. The yarn is Qing Fibre, and I won it from Stephen&Penelope during World Wide Knit In Public Day. Such a lovely yarn! And what a prize! Monstermønster took the photos again. I'm real happy with this sweater! Just a bit annoying I steamed the sweater and have a fold at the sleeve ... 

(Title: I Wanna Go Outside - Snoop Dogg) 

Were You Watching?

Det er en video hvor to mannlige strikkeprofiler mansplainer strikking av gensere. Topp-ned-gensere kom ikke positivt ut av det, for å si det sånn. Trenger vi egentlig mansplaining i strikkeverden? Trenger ikke mansplaining punktum, tenker jeg. Jeg innrømmer at jeg ikke har sett videoen. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Trenger ikke se en video som forklarer meg hvorfor topp-ned-gensere ikke funker. Jeg har strikket mange topp-ned-gensere, og omtrent samtlige funker flott. Jeg digger å strikke topp-ned. Det gir meg nemlig større muligheter til å tilpasse kroppen min, både lengde og bredde. I tillegg kan jeg tilpasse så jeg får høyere hals i nakken, og hvis jeg hadde hatt større pupper, kunne jeg strikket inn ekstra plass til dem også. Også er det helt ypperlig når jeg ikke helt vet om jeg har nok garn. Da kan jeg nemlig bare strikke ermene først, så strikker jeg bolen så langt jeg har garn. Det funker ikke helt omvendt. En genser uten hals har en tendens til å henge rundt rompa, og det er ganske ukledelig på meg. Jeg sier ikke at det er dårlig skrevet mønstre på gensere strikket topp-ned. De finnes! Men de finnes av gensere strikket nedenfra og opp også. Et god skrevet mønster gir deg en god genser og forklarer deg hvor du kan gjøre tilpasninger til din kropp uansett hvilken vei den er strikket. Eli Skeindeer kom med et annet godt poeng. De fleste designere som ikke er tilknyttet produsenter, designer topp-ned, også skal noen med en enorm plattform fortelle resten av stikkerne at deres mønstre ikke funker. Det er faktisk ganske råttent gjort. Pinneguri har satt i gang en along hvor det skal strikke topp-ned mønstre i sommer. Den starter opp 1.juni, og hvis du vil være med, så heng deg med. Søk opp gruppa Med pinner på Facebook. Det ligger også rabattkoder på mønstre der. Og min kø på Ravelry har økt, det kan jeg love deg. Det er så mange fine mønstre, og jeg vil jo strikke alle. Og siden diverse strikkefestivaler ble avlyst denne rare våren, så har jeg spart mangfoldige kroner på garnkjøp jeg garantert hadde gjort. De pengene kan jeg kjøpe mønster for, og samtidig støtter jeg opp om de designerne som skal leve av dette. Vinn-vinn, altså. I tillegg kan det jo hende jeg faktisk strikker noen av disse mønstrene, og forhåpentligvis med garn fra lageret. Da får jeg jo masse plass til å kjøpe nytt deilig garn når jeg igjen kan dra på festivaler. Ikke mye å tape med andre ord. Strikk topp-ned, kjøp mønstre og strikk i vei!



(Tittel: Were You Watching? - Norah Jones)

So Faded by Andrea Mowry

Zweig by Boylandknits

Threipmur by Ysolda Teague

Vinterfjell by Eli Skeindeer Knits

Loppa/Flee by Pinneguri/The Needle Lady

Boswelia by Maremlade

I know there is a video of two male knitting profiles mansplaining knitting a sweater. Top-down sweaters didn't really come out looking good. Do we really need mansplaining in the knitting world? Do we really need mansplaining period, I'm thinking? I have to admit I haven't watched the video. I don't think I will either. I don't need to watch a video explaining how top-down sweaters don't work. I have knitted tons of them, and they work perfectly well. I love knitting top-down. Top-down gives me better possibilities to fit the sweater to my body. I can knit the neckline higher in the back and if I had bigger boobs, I could have made the sweater fit them in too. And it's the best way to knit a sweater when I don't know if I have enough yarn. I just knit the sleeves before I knit the body, and then I just the body until I run out of yarn. It doesn't quite work like that from bottom-up. A sweater without a neckline tends to hang around my ass, and that just looks silly on me. I know some patterns are badly written, but that goes for sweaters knitted bottom up as well. A well written pattern gives you the opportunity to make adjustments to fit your body either if it's a top-down or bottom-up. Eli Skeindeer made another good point. Most indie-designers knit top-down, and to use your plattform to tell the world their design don't work, that is a pretty mean thing to do. The Needle Lady started a kal on Facebook where you just choose your own pattern top-down and knit it. There are discount codes too. And so many beautiful patterns. My queue on Ravelry just got a lot longer. But since all the knitting festivals this year have been cancelled, I save tons of money I would have used on yarn. I can buy patterns. And by buying patterns from indie-designers, I also support them. And I might even knit some of the pattern, and maybe even use yarn from my stash. That way I create more space for lovely yarn when there are festivals again. A win-win situation. So knit top-down, buy patterns and knit!

(Title: Were You Watching? - Norah Jones)

Rain On Me

I dag har vært en sånn typisk norsk vårdag. Litt hagl, litt regn og litt sol. Sånn litt av alt! Et øyeblikk trodde jeg det snødde. Det viste seg å være alle de hvite bladene fra kirsebærtreet til naboen som blåste over til oss. Takk og pris! Jeg tror jeg hadde taklet snø veldig dårlig i mai. (Og jeg vet at det er noen steder i Norge som har snø fortsatt.) Selv med hagl, regn og sol, så har jeg ikke brukt ullgenser på en stund. Vårtegn! Men jeg har ikke sluttet å strikke dem, selv om det er lavsesong for ull. Nå skal jeg ikke si det høyt, for det er unektelig godt med en ullgenser om man sitter ute sene, norske sommerkvelder og netter. Og det blir jo bare norske sommerkvelder i år. Tror nok denne genseren blir gjemt til vintersesongen. Den er strikket i Lima fra Drops og er ganske tykk og varm. Mønsteret heter  Cabaret Soft av Meiju-knits. Det er et lettstrikket og kjapt mønster strikket på pinne 4,5 mm. Det er ganske kjapt å strikke en genser på så tykke pinner. Det føles ihvertfall sånn når jeg går fra pinne 3 mm til 4,5 mm. Monstermønster har tatt bildene som vanlig, men hvorfor jeg enten myser, ser ut som Joey når han smell the fart-acting eller har tre dobbelthaker og en ølmage, det er ikke hennes feil. Tror jeg må gå for noen snapchat-filter neste gang.

(Tittel. Rain On Me - Lady Gaga, Ariana Grande)

















Today has been a typical Norwegian spring day. A bit of hail, a bit of rain and a bit of sun. A bit of everything! A moment I actually thought it was snowing. Turned out to be the leaves from the blossoming cherry tree next door. Thank you for that! I wouldn't really tackled snow in May all that good. (And I know there are places in Norway with a lot of snow still.) Even with hail, rain and sun, I haven't been wearing a woolen sweater in a while. Signs of spring! But I haven't stopped knitting them even though it's not the woolen sweater season.  Not going to jinx it, since it actually is great to wear a woolen sweater if you're sitting outside in a Norwegian summer night. And this year it's only going to be Norwegian summer nights. I think this sweater is going to stay in the closet until winter comes. I used Lima from Garnstudio, and it's pretty warm and thick. The pattern is Cabaret Soft by Meiju-knits. It's an easy knit and a quick knit. It really feels like a quick knit when you go from needles 3 mm to 4,5 mm on a sweater. Monstermønster has taken the photos as usual, but why I squint, look like Joey when he smell the fart-acting, have three chins and a beer belly, is not her fault. I think I have to use some Snapchat filters next time.


(Title: Rain On Me - Lady Gaga, Ariana Grande)

Dreaming

Jeg har strikket igjen. Hurra! Livet er betydelig kjedeligere uten strikking. Og det har vært litt sommervær igjen. Ikke så mye, men nok til å få litt sommerfølelse. Det trengs! Denne sommeren blir en hjemmesommer, mens jeg drømmer om varmere strøk. Eller egentlig bare drømmer om å reise igjen. Det kan ta sin tid. Krysser fingrene for en sånn sommer vi hadde for et par år siden. Det hadde passet veldig godt. Tviler dog. Regner med at vi får en typisk norsk sommer, en sånn sommer med sol, regn, vind, hagl og det meste i løpet av en dag. Sånne dager det egentlig er umulig å planlegge noe som helst. I det du legger deg ned på teppet i bikini, så starter regnet. Og når du har pakket sammen alt og har satt deg til inne i sofaen med en bok, så skinner sola igjen. Ja, ja, sommer og ferie blir det uansett. Bøker og strikketøy kan uansett nytes både i sola ute og inne mens regnet plasker ned.

I dag starter StashDash, en konkurranse hvor du kun konkurrerer mot deg selv. Du setter deg et mål hvor mange meter du vil strikke fra i dag til 22.august. Og målet er selvfølgelig å bruke fra lageret og redusere lageret. Alt foregår inne på Ravelry i gruppa til The KnitGirlls. Jeg har vært med flere år, og jeg setter meg alltid et høyt mål. Jeg synes det er morsomt med en utfordring. Går for 15km i år igjen. Så får jeg se om det kan sette litt fart på strikkinga. Kanskje jeg klarer å gjøre ferdig noen av de mange prosjektene som ligger halvferdige også? Det er nemlig lov til å telle alt på et prosjekt selv om du kun strikker bittelitt på det i perioden konkurransen foregår. Det er en ekstra motivasjon for å få ferdig påbegynte prosjekter.

Før jeg starter på det, så har jeg strikket ferdig en hals. Ocean Pathways Cowl av Francoise Darcy og den ble veldig fin, men jeg må innrømme at den var litt utfordrende å strikke. Mønsteret strikkes med tre farger av gangen, og noen av omgangene har lange sprang mellom fargene. Det betyr at det tar litt lengre tid å strikke, og det er viktig å passe på at man strekker tråden nok for at det ikke skal strammes for mye. Men altså resultatet, det var i grunnen verdt den ekstra jobben. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Og jeg liker at den strikkes rundt og maskes sammen til slutt. Det er egentlig ikke mulig å se hvor den er sydd sammen. Garnet er fra lageret også. Jeg brukte rester av Drops alpakka jeg hadde, og det er en fin måte å bruke opp rester på. Hadde tenkt tanken på å legge halsen i boksen med ferdigstrikkete gaver, men jeg tror nok at jeg beholder den selv. Halsen veier 135g.


(Tittel: Dreaming - Green Day)














I have been knitting again. Hurray! Life is so much more boring without knitting. And we've had a taste of summer again. Not much, but enough to get a little bit of that summer feeling. And do I need that. This summer is going to be the summer with no travels and staying at home. Or at least within the country and no crossing of the borders. And I will be dreaming of a summer where the weather is sunnier and warmer. Or just about traveling again. I am hoping to get another summer like the one we had a couple of years ago. But I guess that is too much to ask. We will probably get another typical Norwegian summer. A summer where you get sun, rain, wind and hail all during one day. Days where you really can't plan anything. Just when you put your blanket out and are laying down with your book to enjoy the sun, it starts raining. And when you are inside on the couch with your book, the sun starts shining. It's going to be summer and vacation regardless. Luckily books and knitting can be enjoyed in sun and rain.

Today StashDash starts up. It's a challenge by The KnitGirllls on Ravelry. You compete against yourself. You set yourself a goal on how many meters you think you can knit from today until 22. August. The goal is to use yarn from your stash. Check it out in their group. I have joined several years, and I am joining this year as well. I always set a high goal, and sometimes I fail. This year is no different. My goal is 15K again. I might even finish some of the many projects I have started? Since it's allowed to count all the yardage in a project as long as you knit some during the competition, it's a real motivation to finish up some WIPs and UFOs.

Before I start that challenge, I have finished a cowl. It's the Ocean Pathways Cowl by Francoise Darcy. It was a bit more challenging to knit, than I thought. The color work is knitted with three colors at the same time, and there is a bigger gap between the stitches than I'm comfortable with. You have to be real careful not to tighten the threads to make it look good. But I love the result. I had plans to gift the cowl, but I like it so I'm going to keep it myself. The yarn is Drops alpaca from my stash. It's a perfect way to use scrap yarn. I used 135 g of yarn.

(Title: Dreamer - Green Day)  

Stuck With U

Det er det vel mange som har vært i de siste ukene. Stuck. Fast. Vær glad for de små tingene. Norge har ikke hatt portforbud. Vi har hatt lov til å bevege oss ute. Det har vært en lettelse. Skolene har åpnet igjen. Det er ikke normale dager, men det er en følelse av hverdag og at verden starter opp igjen. Det hjelper. Det hjelper ikke at jeg klarte å bli syk akkurat i det verden starter opp igjen. Det er fryktelig dårlig timing. Så jeg har dratt på jobb allikevel. Og nei, det har ingenting med corona å gjøre eller noe som kan forveksles med det. Virus på balansenerven, så verden har snurret rundt. Noe som kanskje bare er passende i den tiden akkurat nå. Jeg har ikke orket å strikke. Noe som i grunnen sier sitt. Så det har blitt mye musikk. Nå kjenner jeg at strikkepinnene roper igjen. Så krysser jeg fingrene for at verden snurrer litt saktere, at det går helt fint å returnere til en skal normal hverdag igjen. Jeg har heller ikke kjøpt garn. Ikke for at jeg strikket opp så himla mye heller, men jeg er fortsatt på minus, altså lageret mitt minsker fortsatt. Det er positivt. For april minket det ikke mer enn 372 g+82 g = 454 g. Ikke mange grammene, men minket og ikke økte. Får se om jeg klarer å slå det i mai. Det spørs, men kan satse på det. Slenger på noen bilder fra den tiden det var lov til å reise over landegrensene.

(Tittel: Stuck With U - Ariana Grande, Justin Bieber)











I guess most of us has been stuck the last weeks. Stuck. Indoors. Be happy for the small things. Norway hasn't been completely lockdown, we have been able to move outdoors. That has been a relief. The schools have opened again. Not normal days, but a feeling of normality and the world is slowly opening up again. It doesn't help to get sick just when the world starts up again. Terrible timing. But I have managed to drag myself off to work every day anyway. And no, it's nothing corona-related. Vestibular neuronitis, so the world spins too fast. Might be appropriate in these times, but just terrible timing. I haven't even been able to knit. So I have been listening to a lot of music these day. I'm starting to feel the knitting needles crying out, so it's something. I'm hoping the world stops spinning too fast, and that the opening of the world is going to bring us slowly back to normal again. I haven't bought yarn. Not that I have knitted up a lot yarn either. But I'm still working on my stash. In April my total was 372 g + 82 g = 454 g. Not too much, but at least nothing in. Maybe I can beat that in May. Depends on when I can actually knit more again. I'm posting some pictures from the time when we were allowed to cross the borders.

(Title: Stuck With U - Ariana Grande, Justin Bieber)

Tryin' To Keep It Together

Det er mai! Det er vår. Denne våren ligner absolutt ikke på noen andre år. Jeg har såvidt møtt folk. Jeg har gjort omtrent det samme hver dag. Radiusen jeg har beveget meg i er omtrent en mil unna hjemmet. Det er et så lite område på så lang tid, at jeg nesten blir gal. Noe normalitet er på vei tilbake. Jeg kan dra på jobb igjen. Ikke lange dager, men jeg kommer meg opp om morgenen igjen. Jeg har lyst til å spole fram til da det meste er normalt igjen. Leke struts og stikke hodet i sanden. Være Green Day og si vekk meg når september er over, men jeg håper det skjer lenge før september. Jeg vet det er en sjanse for at det blir lengre enn september. Fram til normaliteten bestemmer seg for å dukke opp igjen, så strikker jeg da. Jeg har teststrikket en genser. Boswellia heter mønsteret, og det er ikke publisert enda. Jeg strikket i garn kjøpt i Rhinebeck, nok et sted jeg lengter tilbake til. Garnet er farget av AndreSueKnits. Det grå tror jeg er rester av Tulliballgarn uten at jeg er helt sikker på det.

(Tittel: Tryin' To Keep It Together - Norah Jones)











It's May. It's Spring. This spring is like no other year. I have hardly met any people. I have done almost the same every day. I haven't been longer from my home than 10km. It's such a small area it almost makes me crazy. Some normality is back, though. I can go to work again. The days are shorter, but I get up in the morning. I want to fast forward to a time when most is back to normal. Or maybe stick my head in the sand. Or be like Green Day and say wake me up when September ends, or I rather it all ends way before September. I know there's a chance it takes longer than September. Until normality is back I knit. I test knitted another sweater. The pattern is called Boswellia, and it's not out yet. I used yarn bought in Rhinebeck, another place I miss. The yarn is hand dyed by AndreSueKnits. The grey is scrap yarn from Tulliball, I think.


(Title: Tryin' To Keep It Together - Norah Jones)

Dear April

I år virker du som flere år lang, og jeg er ikke sikker på om jeg er så glad i deg lengre. Jeg håper mai blir bedre. Det kommer alltids en ny vår, en ny sommer, en ny hverdag og en ny normal. Jeg håper vi nærmer oss. I mens hold ut, vask hender og drøm om den dagen vi kan omgås med venner igjen. Det kommer også en ny vinter, og det er ikke min favorittårstid. Med denne genseren så er min tidligere kollega og venn forhåpentligvis klar for neste vinter. Den er strikket i Alpaca Bris fra Viking garn og oppskriften er "Mamma"-genser fra Viking garn. Strikket på pinne nr. 5 mm og 6 mm, og den er florlett og myk.

(Tittel: Dear April - Frank Ocean)






This year you seem to be several years long, and I'm not sure I like you anymore. I hope May turns out better. There'll always be a new spring, a new summer, a new working day a new normal. I hope we're getting closer. Until then, hang in there, wash your hands and keep dreaming about the day when we finally can be together with our friends again. There will be a new winter as well, not my favorite season. With this sweater my former colleague and friend will be ready for next winter, hopefully. It's knitted in Alpaca Bris from Viking Garn and the pattern is "Mummy"-Sweater from the same yarn company. I used needles 5mm and 6mm, and it's so soft and light.

(Title: Dear April - Frank Ocean)

I'll Wait

Jeg venter. Er det noe annet vi kan gjøre enn å vente? Vente på bedre tider. Vente på å komme tilbake på jobb. Vente på den travle hverdagen. Minn meg på det når den kommer. At jeg en gang lengtet etter en travel hverdag. Mens vi venter får vi nyte stillheten, roen og tiden i hjemmet. Har hørt at mange som ikke strikker til vanlig, har startet med å strikke. Jeg har utrolig nok ikke fått ferdig et eneste prosjekt i april før nå. Og det prosjektet var en teststrikk som ble ferdig på under et døgn. Fikk brukt mange forskjellige garnrester, og et enkelt mønster. Mønsteret heter Leftover City Cowl og er designet av Kaceknits. Det er ikke publisert enda, men anbefales absolutt. Jeg har brukt ni forskjellige garntyper i min hals, og den sitter passe tett og er lang og god. Hedgehog Fibres, Tullball, La BienAimee, Garnsurr bla. Ikke helt sikker på om jeg husker alle sortene en gang. Halsen veier 82 g, så ikke store innhugget i lageret. Men fortsett bedre enn garn inn i lageret. Foreløpig regnskap for april er 82 g ut og ingenting inn.

(Tittel: I'll Wait - Kygo, Sasha Sloan)








I'll wait. What else is there to do than wait, really? Waiting for better days. Waiting to get back to work. Waiting for the busy normal days. Remind me when they are back. That I once longed for busy and normal days. While we wait, let's enjoy the silence, peace and the extra time in our homes. Rumor has it more people than normal knit these days or have learned to knit. I haven't manage to finish one project in April until now. And that project is a test knit finished in less than 24 hours. I used a lot of scrap yarn for the cowl, and the pattern is easy to follow. I used about nine different types of yarn and I love it. It snuggles just tight enough around my neck, and it's long and soft. I used Tullball, Hedgehog Fibres, La BienAimee, Garnsurr among yarn types in my cowl. Not sure if I can remember all nine different types I used. The cowl weighs 82 g, so not heavy, but at least I used my stash. So far: 82 g out of stash and 0 g in.

(Title: I'll Wait - Kygo, Sasha Sloan)

The Other Side

Når vi kommer på den andre siden av dette ... Vi ses på den andre siden ... Og med den andre siden menes det når .. ja, hva menes? På den andre siden av sosial distansering? På den andre siden av Covid-19? Finnes den andre siden? Verden blir nok mer eller mindre normal igjen. Jeg regner med det kommer til å komme en dag hvor det er normalt å klemme gode venner, håndhilse på nye bekjentskap, stå tett på t-banen og irritere seg over den høye personen som tråkker på deg på konsert. Jeg bare håper den andre siden ikke er så lenge til. 

Og selv med påskeferie og mer tid, har jeg brukt lang tid før jeg fikk veid det siste prosjektet jeg strikket ferdig i mars. Det var ikke mange gram den genseren utgjorde, men 219 g ut av lageret. Garnet er lammeull fra Karen Ditte og kjøpt på Fanø strikkefestival. Jeg kjøpte en hel kone på 404 g, så har fortsatt nok til en genser til. Det grå er rester av den grå lammeulla fra G-uld som jeg brukte på Horisontsjalet. Mønsteret er Pink Velvet av Andrea Mowry. Jeg har allerede brukt genseren flere ganger. Den er superlett, og fasongen er god. Så for mars er regnskapet 1014 g ut av lageret. Ikke mye, men bedre enn å kjøpe garn, da. Lageret minker, selv om det bare er litt av gangen. 

(Tittel: The Other Side - SZA, Justin Timberlake) 

When we come out on the other side of this ... We see you on the the other side ... And with the other side we mean ... yes, what does it mean? On the other side of social distancing? On the other side of Covid-19? Does the other side even excist? The world will probably go back to normal more or less. I count on times when it will be normal to hug friends again, shake hands with new people, stand close at the subway and get annoyed at the tall person stepping on your toes at a concert. I just hope those times on the other side is not too far away. 

And even with Easter Holidays and more time, I have just some time to get around to weigh my last project for March. Not many grams, but at least 219 g out of my stash. The yarn is lambs wool from Karen Ditte, I bought it at Fanø Knitting Festival. I bought a big skein of 404 g, so I still have more than enough for another sweater. The grey is leftovers from my Horizon shawl knitted in lambs wool from G-uld. The pattern is Pink Velvet by Andrea Mowry. And I have used the sweater a number of times already. It's super light, and I like the shape. So for March, my numbers are 1014 g out of my stash. Not too much, but at last my stash is decreasing instead of increasing. 

(Title: The Other Side - SZA, Justin Timberlake) 

Better Days

Oh, I know that there'll be better days

Oh, that sunshine 'bout to come my way

May we never ever shed another tear for today

'Cause oh, I know that there'll be better days

Det blir bedre. Det blir bra. Det tar bare litt tid. Og jeg har det tross alt veldig bra. Jeg har jobb, selv om det en veldig annerledes måte å møte elever på for tiden. Jeg har mat, rent vann, hus, bøker, garn og Internett. Er ikke det alt man trenger? Det skremmer meg virkelig å tenke på steder med mange folk hvor tilgang på vann mangler. Det har i grunnen alltid skremt meg, men det skremmer meg mer nå. Det blir bedre. 

Og etter det virker det helt trivielt å snakke om Horisontsjalet jeg strikket ferdig. Det var veldig vanedannende å strikke, et sånt prosjekt hvor jeg bare skal strikke ferdig en omgang til, en omgang til, strikke ferdig en farge til og vips så er prosjektet ferdig. Det har en sånn lang og ganske smal fasong, noe som gjør at det egner seg veldig godt som skjerf. Og det er akkurat den måten jeg liker å bruke sjalene mine, så jeg tror at dette sjalet kommer til å bli brukt en god del neste sesong. Nå er sesongen for ullsjal litt på hell her, så jeg håper i grunnen ikke at jeg kommer til å bruke det noe særlig på denne siden av sommeren. Sjalet er strikket i originalgarnet, dvs. New Zeeland-lammeuld fra G-uld og broderigarn fra G-uld. 

(Tittel: Better Days - OneRepublic)

It will be better. It will be alright. It just takes some time. And I am totally alright. I have a job, even though it's a totally different way to teach the kids nowadays. I have food, clean water, house, books, yarn and Internet. That's all you need, right? The thought of places in the world where people lack access to clean water terrifies me. It has always terrified me, but now I get even more afraid. It will be better. 

And after that thought, it seems so trivial to talk about my Horizon shawl I just finished. I know. Any way, my shawl was totally addictive. It's one of those project where I all the time think just one more row, just one more color to finish and all of a sudden the project is done. And the shawl is long and pretty slim, just the shape that fits best when you wear your shawl as a scarf. And I wear all my shawls as scarves, so I guess this one will get a lot of wear next season. The season for wearing woolen shawls is almost over here, and I hope I won't have to wear it before summer. The shawl is knitted using the original yarn, New Zeeland lambswool from G-uld and some effect yarn from G-uld. 

(Title: Better Days - OneRepublic) 

La Vita Nuova

Uke 2 av det nye livet. Jeg håper ikke det blir en langvarig greie, dette her. Har sett en del memes på nettet om at det er dette vi har planlagt for, med vi i betydningen strikker. Jeg er litt usikker på det. Joda, jeg har et garnlager som tilsier at jeg kan sitte hjemme og strikke uten å gå tom for garn i omtrent 10 år, men seriøst. Mennesker trenger mennesker, og jeg trenger å skravle med folk. Fikk endelig tatt noen bilder av en topp jeg har teststrikket. Mønsteret er ikke ute enda, men det er en veldig enkel og lett topp å strikke. Jeg brukte to hesper i fingering weight, og jeg tror nok at denne kommer til å bli brukt en del. Mønsteret heter Rosewater Tee. 

Skal strikke videre på Horisontsjalet mitt, og se om jeg klarer å få det ferdig i løpet av dagen i dag. Burde ikke være for vanskelig. Kan hende jeg klarer å få ferdig noen av de mange uferdige prosjektene som ligger rundt omkring her også. Silver linings i alt. Tid til å rydde i WIP-haugen. 

Hold dere inne og vask hender slik at vi snart kan gå tilbake til normalen. 

(Tittel: La Vita Nuova - Christine & The Queens)

Week two of the new life. I hope we're not going to live like this for a long period of time. I have seen  a lot of memes on Internet about how this is what we planned for, we meaning the knitters. I'm not so sure. Yes, my yarn stash is big enough for me to sit at home and knit for about ten years without running out of yarn, but seriously ... People need people, and I need to talk to people. I just managed to take some photos of a top I have test knitted. The pattern is not published yet, but I promise it's an easy and fast pattern to knit. I used two skeins of fingering weight yarn, and I think the top is going to get some wear. The pattern's name is Rosewater Tee. 

I'm going to knit my Horizon shawl, and hopefully I can finish it today. Shouldn't be too hard. I might finish some of my many WIPs too. Silver linings after all. Time to clean out my WIP-pile. 

Keep safe, stay home and wash hands so life can get back to normal as soon as possible. 

(Title: La Vita Nuova - Christine & The Queens) 

Alone Again

Fredag og helg. Det bare føles ikke sånn ut. Dagene går litt i ett her. Regner med at det ikke bare er meg som har det sånn. Jeg vet det er mange som er effektive, rydder og vasker i boder og klesskap. Jeg blir heller litt satt ut. Vet liksom ikke helt hva jeg skal begynne med. Jeg har fått strikket litt de siste dagene. De første dagene klarte jeg liksom ikke engang å konsentrere meg om å strikke. Jeg har fått gjort ferdig en genser av KnittingIna. Den er egentlig designet for barn opp til 14-år, men veldig enkelt å gjøre noen få justeringer slik at den passer 17-åringen her hjemme. Den er strikket i Alpakka wool fra Du store alpakka og Dream Line Air fra Du store alpakka. Veldig myk og god, og jeg tror nok den egentlig er altfor varm til å bli brukt denne sesongen. Det kommer en vinter til, selv om jeg nekter å tenke på det. Forresten, i denne tida, så er det faktisk helt greit å tenke på. En ny vinter som forhåpentligvis er av det normale slaget med snø, slaps, is, skraping av bilruter en tidlig morgen hvor jeg egentlig er for seint ute til jobb, peiskos og kakao, våte sko og kalde hender. Akkurat nå lurer jeg på hvor varmt det blir før det er lov til å gå ut og nyte byen, skravle og klemme på venner, stå tett på en konsert og få lov til å være irritert på hen som dultet deg i ryggen så ølen din ble sølt på hen foran deg. Det var tider det, og det skal bli tider igjen. Jeg prøver å tenke minst mulig på det, og nyte solveggen med et nytt prosjekt med garn fra lageret, en bok fra bokhylla og musikk på øret. Det er ikke så ille det heller. Jeg har startet på Horisontsjal av G;uld i garn fra G;uld. Det er enkelt å strikke, og samtidig veldig gøy. Overraskende gøy, faktisk. Kan hende det har noe med de små nøstene, siden jeg føler for å strikke ferdig bare et nøste før jeg gir meg. Føler på meg at dette sjalet blir et av de jeg kommer til å bruke mye. Når temperaturen tillater det så klart. Først skal det bli vår, og jeg vil nyte byen min i vårsola og høre summingen og klirringen av folk som skravler og skåler i utepils. 

(Tittel: Alone Again - The Weeknd)

Friday and weekend. It just doesn't feel like it. The days seems to float into each other at this time. I bet I'm not the only one feeling like that right now. I know many people being so efficient, tidying and washing basements and closets. I'm not! I don't really know where to start. I have done some knitting the last days. The first days I couldn't even wrap my head around knitting. I managed to finish a sweater designed by KnittingIna. It's really a children's design, but with a few simple adjustments it fits my 17 year old. I used Alpakka wool from Du store alpakka and Dream Line Air from Du store alpakka. Very soft and squishy, but I think it's too warm to wear before a new winter is coming. I refuse to face the thought of a new winter of course, but this time it is actually not a horrible thought. A new winter of the more normal kind with snow, sleet, ice, scraping of ice from my car windows an early morning when I'm too late for work, fire and hot chocolate, wet shoes and cold hands. Right now I wonder how warm the weather is going to be before we're allowed to go out and enjoy the city, talk and hug friends, stand tight on a concert and be a bit annoyed at the person bumping into you so you spilt your beer on the person in front of you. That was good times, and good times will come again. I try not to think to much about it and just enjoy the sun in my garden with a new project using yarn from my stash, reading a book from my bookshelf while listening to some music. Not too bad, I have to admit. I have just started the Horizon Shawl by G;uld using their yarn. So easy to knit, and at the same time so much fun. Surprisingly fun actually. It might have to do with those small skeins in different colors. I feel like I want to finish just one skein before I do something else. And the shawl seems to turn out to one I know I'm going to use all the time. As soon as the temperature allows it, of course. First spring, and I hope to enjoy my hometown in the spring sun while listening to the buzz and clatter of people talking and drinking a beer outside. 

(Title: Alone Again - The Weeknd)

No Time To Die

I disse Corono-tider, vask hender, hold deg inne og be safe! Jeg hadde absolutt ikke tenkt å gi full gass på Sock Madness i år. Den sokkekonkurransen som er hver vår. I år var det for mye på planen, men så kom Corona. Jeg tenkte at jeg kanskje burde ha noe som kan underholde meg. Jeg innrømmet at det kom litt seint, men startet på første sokk tirsdag. Ja, det er lovlig seint når sokkene skal være ferdig lørdag kl.17. Jeg strikket og strikket, og første sokk ble ferdig fredag kveld. Jupp, det er ganske seint. Men det er lørdag og fri fra jobb, da. En annen ting var at jeg hadde feilberegnet en smule. Etter første sokk var det kun 18 g igjen av bunnfargen, og det skjønte til og med jeg at kom til å bli litt lite. Byttet om på bunnfarge og mønsterfarge, og strikket som en gal lørdag formiddag. Jeg rakk å få begge sokkene ferdig, tok noen kjappe bilder og sendte inn. Jeg rakk tidsfristen, eneste problemet var at jeg ikke hadde lest oppskriften godt nok. Jeg manglet nemlig ta av masken som om du skulle strikke den rett og strikk den på neste omgang. Dette skulle gjøres hver fjerde omgang på sålen, men det hadde jeg hoppet glatt over. Så denne gangen ble det heiagjeng og ikke konkurranse på meg.

Jeg skal nok få tiden til å gå allikevel. Sier jeg veldig optimistisk, enda jeg på dag 2 med hjemmekontor savner jobb og kolleger. Hjemmekontor med minimal kontakt med andre mennesker for en ekstrovert, det er ganske hardt. Men jeg skal forhåpentligvis få minsket garnlager og antall WIPer i denne perioden. Hva gjør du for å holde deg aktiv i denne rare perioden vi er inne i?

(Tittel: No Time To Die - Billie Eilish)






Well, it’s Corona ... 

In these Corona times, wash your hands, keep inside and be safe! I had no plans to join Sock Madness this year. It's a sock knitting competition happening every spring. This year I had too many plans, so I wasn't going to join. But then comes Corona. I thought I might need something to keep me entertained. I admit I realized this a bit too late. I started knitting the first sock on Tuesday. And yes, that is a bit late when the deadline is at 5 pm. Saturday. I knitted and knitted, and finished the first sock Friday evening. Yes, right! But it's Saturday and no work, I thought. I can make it! First I made another mistake, I thought I had enough yarn of the main color, but after finishing the first sock I had 18 g left of the main color. So I switched main color and contrast color. And yes, I managed to finish both socks, take a quick photo and mail it in. The only problem is that I apparently can't read, so I skipped the part in the pattern where it says slip one stitch on the sole. So I'm a cheerleader this year.

I think I have enough activities to pass time. I'm optimistic on day 2 working from home even if I'm missing work and colleagues already. Working from home with minimal of contact with other human beings is extremely hard for an extrovert, I'm just saying. But hopefully I can decrease my yarn stash and number of WIPs during this period. Strange times! So what are you doing to keep busy during these weird times?

(Title: No Time To Die - Billie Eilish)