Circles

Alt går i sirkel, gjør det ikke? Nytt år, nye muligheter, nye mål. Det er jo på tide med nye mål. Jeg kan ikke si at jeg hadde noe som helst måloppnåelse på målene mine for i år. Slanke garnlageret? Nja, det skjedde neppe. Riktignok hadde jeg mange måneder uten garninnkjøp, men det hjelper liksom så himla lite når jeg gikk amok i Edinburgh og på Fanø. I tillegg fikk jeg jo garn i julekalenderen min. Klager overhodet absolutt ikke. Jeg bør i grunnen bare strikke kjappere og mer. Mitt hårete mål om å strikke 104 prosjekter ... Nope, skjedde ikke det heller. Og jeg har i tillegg en haug med prosjekter jeg ikke har giddet å legge inn på Ravelry i tillegg. Hvorfor? Jeg må jo veie de, og det er litt slitsomt. Og dermed er det jo allerede avslørt at målet om å holde et garnregnskap gikk en viss vei også. Men man er jo optimist, så nytt år, nye muligheter og nye mål. Eller egentlig resirkulering av gamle mål.

Jeg har allerede meldt meg på #80yarnchallenge2020, som går på Instagram. Det er en utfordring på å strikke mest mulig av garnlageret, men ikke med full kjøpestopp. Så om du strikker 100 g fra lageret, kan du kjøpe 20 g garn. I tillegg er det en annen utfordring, #stashdown2020 med samme mål, nemlig å strikke fra garnlageret. I denne utfordringen er det lov å bruke 30$ hver måned på garn, men ikke noe mer. Det er meningen at du skal lage en liste over prosjekter du kan strikke med garn fra lageret og holde deg til den listen. Jeg strikker litt mer på impuls, men jeg skal absolutt prøve å strikke fra lageret. Så med disse utfordringene, hvem kan vel misse helt???

Mine mål for 2020:

• Slanke lageret med 10 kg
• Holde et garnregnskap gjennom hele året
• Legge inn alle prosjektene på Ravelry

Så får vi se om jeg har litt mer måloppnåelse for 2020 enn jeg hadde i 2019. 

(Tittel: Circles - Post Malone)

My list og projects I would like ti knit in 2020.

Everything goes in circles, doesn't it? New year, new possibilities, new goals. It's about time to set new goals. I can't say I reached my goals at all for 2019. Diet my yarn stash? Nja, that didn't really happen. I had some months without buying yarn, but doesn't really help when I just went crazy in Edinburgh and Fanø. And of course, my wonderful Christmas calendar had a lot of yarn. And I'm not complaining. I should just knit faster and more. My huge goal to knit 104 projects, well ... That didn't happen either. And I have a pile of projects I didn't even put up on Ravelry. Why? Because I had to weight them, and that is such a hard work. And there I just spoiled how my last goal went. I didn't reach that one either. The last goal was to write down yarn I knitted up and yarn I bought, so since I haven't bothered to weigh a pile of projects, well, I didn't reach that one either. But I'm an optimist and it is a new year, new possibilities and new goals. Or rather I can just recycle the old ones. 

I have already joined the hashtag #80yarnchallenge2020. You're allowed to buy yarn, but you have to knit more. So if you knit up 100 g yarn from your stash, you can buy 20 g of yarn. Great idea! Another one is #stashdown2020. You are allowed to buy yarn for 30$ a month, and you have to make a list of projects where you use yarn from your stash and stick to it. I knit more on impulse, but I plan on using my stash. So, who can go wrong with these two challenges? 

My goals for 2020: 

• diet my stash with 10 kg
• write down every gram of yarn in and out of my stash
• put all my projects on Ravelry

Hopefully I'll reach my goals in 2020. 

(Title: Circles - Post Malong) 

Treat People With Kindness

Og noe av snilleste en strikker gjør mot andre, er å strikke noe. Bestemte meg jo egentlig for ikke å strikke noen gaver, men ombestemte meg igjen. Som vanlig. Angret jeg på det underveis? Jepp, absolutt. Som vanlig. Rakk det. Nesten. Må innrømme at den stakkars julekalendervennen min måtte åpne et bilde av hva som kommer, sånn når jeg er ferdig med å strikke det. Så romjula blir brukt til å strikke ferdig noen julegaver. Her er de gavene som ble ferdige. 4 Osloluer strikket i dobbel tråd Arwetta Classic og et par Rognebærvotter strikket i Rauma Finull, Pickles Pure Wool. Så får jeg se hvor mye jeg får strikket i romjula. Hadde vært greit å gjøre ferdig noen av de mange WIPene jeg har på pinnene. Tviler egentlig på at jeg får ferdig så mange, men romjula er lang, er den ikke? 

(Tittel: Treat People With Kindness - Harry Styles)

And about the nicest thing a person can do, is to knit something to another person. I decided not to knit any presents this year, but then I changed my mind. As usual. Did I regret that decision? Yes, absolutely. As usual. But I made it. Almost! I have to admit my calendar friend had to open up a photo of a present of what is coming, once I'm done knitting. So the days before New Years Eve will be spent finishing up some presents. Here are the presents I actually finished. 4 Oslo hats knitted in two threads Arwetta Classic and a pair of Rognebær mittens knitted in Rauma Finull, Pickles Pure Wool. And maybe I'll be able to finish up some more the next days. Would have been nice to finish up some of my many WIPs, but I doubt I can finish up a lot of them. But again, there are so many days between Christmas and New Years Eve, right? 

(Title: Treat People With Kindness - Harry Styles) 

Up All Night

Noen som måtte sitte oppe før jul for å få ferdig julegaver? Jeg trengte ikke det, men så er nok eneste grunnen til det at noen av julegavene ikke skal gis bort før i morgen. Jeg ligger ellers veldig langt unna det jeg hadde håpet kunne være et mål. Nemlig å starte 2020 med et prosjekt på pinnene. Jeg har en haug med prosjekter på pinnene. Og ikke kommer jeg til å klare og bli ferdig med mange av dem før 2020. Tror jeg må bruke januar til å bli ferdig med prosjekter. Som alltid på tampen av året, ser jeg framover og jeg er en evig optimist. Så klart jeg skal klare å holde fullstendig oversikt over garnforbruk og garninnkjøp i 2020, så klart jeg skal klare å holde antall prosjekter på pinnene til et levelig antall, så klart jeg skal strikke mest av lagergarn, så klart jeg skal minke lageret ... Hørt det før? Hvert eneste år. Men jeg skal ha for at jeg ikke gir opp da. Jeg skal så klart bli flinkere til å blogge oftere også.

Bilder: Mine top ni bilder i år på Insta (Strikkeann) og litt av den fantastiske julekalenderen min.

(Tittel: Up All Night - SAULT) 

Did you have to be up all night to finish the last Christmas presents? Not me, but the only reason I didn't have to, is because I'm giving away some presents tomorrow. I am really far away from what I wanted, to start 2020 with only one project on the needles. I have so many projects on my needles I can't even count them and I know I can't finish them before 2020 either. I have to use January to finish up projects. As always at the end of a year, I'm looking forward. And as always I'm an optimist. Next year I'm totally going to keep track of yarn knitted up and yarn bough, and of course I'm not going to buy more yarn than I knit, and my yarn is really going to be great this year. Hear it before you say? Of course, every year, same procedure. But one point for not giving up at least. And of course, I'm going to be a lot better in blogging too. 

Photo: My top nine at Instagram (strikkeann) and some of my great calendar this year. 

(Title: Up All Night - SAULT) 

everything i wanted

I dag skinner sola. Jeg har hatt en veldig rolig og herlig morgen. Musikk, strikketøy og sønnen har laget frokost. Huset blir rent og ryddig, sånn litt etter litt, og med gode strikkepauser. Det er sånne morgener som dette det burde finnes mange av i løpet av et år. Jeg har som vanlig den beste julekalenderen. Jeg har bare ikke vært så flink hittil med å blogge hver dag. Like glad i kalenderen som tidligere da, om ikke mer. Jeg gleder meg til nyåret hvor jeg får tid til å legge opp og strikke i noe av det deilige garnet jeg får. Hittil går det i bestillinger og julegaver. Litt teststrikking også. Teststrikker Rognebærvottene av Strikketess. De ligger på Ravelry, og er veldig fine. Strikker mine i Pure Wool fra Pickles og Finull.

(Tittel: everything i wanted - Billie Eillish)













Today the sun is shining. I've had a calm and lovely morning. Music, knitting and my son made me breakfast. The house is clean and tidy, or getting there bit for bit, with some knitting breaks in between. Mornings like these should come more often during a year. I have the most fantastic Christmas calendar as usual. I just haven't been blogging it every day as usual. But I love it just as much, if not more. I'm really looking forward to cast on and knit with the lovely yarn I get. So far I'm knitting orders and Christmas presents. Some test knitting as well. I am test knitting the Rognebærvottene by Strikketess. The pattern is on Ravelry, and I love them. I'm using Pure Wool from Pickles and Finull.

(Title: everything i wanted - Billie Eillish)

I Feel Love

Søndagstur - en tradisjon som har et litt annet innhold nå enn da jeg var liten. Da jeg var liten betydde søndagstur en eller annen skogtur eller gåtur i nabolaget, noe jeg ikke likte, noe som var for å dra meg vekk fra bøkene eller fargeleggingsbøkene mine og ut i frisk luft. Nå velger jeg innhold på søndagstur selv. Denne søndagen betydde søndagstur at Monstermønster kom og hentet meg, også kjørte vi til popup-butikken til Strikkezilla. Der møtte vi en annen veldig god venninne av meg. Vi kjente på garn, shoppet litt garn, strikket litt, skravlet litt og tok litt bilder. En søndagstur av mitt slag.

Også oppdaget Monstermønster og jeg at det er nok ikke helt tilfeldig hvilket fargevalg vi tar når vi strikker, nei. Luemønsteret er Saudade av Ysolda Teague. Min lue er strikket i en blanding av restegarn jeg fant i lageret. Monstermønster sin lue er et kit kjøpt i Edinburgh.

(Tittel: I Feel Love - Sam Smith)












Sunday walk - a tradition which is slightly different now than when I was a kid. When I was a kid Sunday walk meant a hike in the woods or a walk around the neighborhood, which I didn't like, since it felt like it was only an excuse to drag me away from my books or coloring books and outside. Now I choose the content of Sunday walk myself. This Sunday it meant Monstermønster came and got me, and we drove to the popup store to Strikkezilla. We met another very good friend in the store. We cuddled a bit with yarn, shopped some yarn, knitted a bit, talked a lot and took some photos. A Sunday walk I could get behind.

And Monstermønster and I discovered; there are no coincidences when you choose colors for a knitting project. The pattern is Saudade by Ysolda Teague. My hat is knitted using a lot of different yarn from my stash. Monstermønster's hat is a kit bought in Edinburgh.

(Title: I Feel Love - Sam Smith)

Closed On Sunday

Nei, alt er ikke stengt en søndag. Spesielt ikke siden Strikkezilla har en popup-butikk. Det er garn å få kjøpt selv på en søndag. Ikke for at det ble så mye garn, men noen strikkepinner ble det. Og litt strikking. Også tok Monstermønster bilder av noen prosjekter jeg har strikket ferdig for en liten stund siden. Jeg har strikket lange leggvarmere. Sånne som går helt opp til midt på låret. Sånne som er skikkelig kjedelige å strikke. Som du tror du aldri kommer til å få ferdig. Uendelig langt med to rette, to vrange og som virker som de minker når du måler dem. Men jeg kom i mål med to rette og to vrange og pinne 3 mm i sort, ja, sort, lammeull fra Malsen og mor. 98 g mindre i lageret. Og de er varme å ha på også. Kanskje jeg faktisk kan bruke litt skjørt og kjole i vinter? Gjentar neppe dette prosjektet.

Og et år for sent ute, sånn omtrent, så har jeg fått ferdig Majas mamelukker. De er litt store til meg, men det er fint. De er ikke til meg, og Gry Hege er høyere enn meg. De varmet rompa mi, og jeg har lyst på et par selv. Strikket i Kauni fra lageret, selv om jeg mistenker at dette nøstet med Kauni er igjen etter en garnbyttedag for noen år siden.

(Tittel: Closed On Sunday - Kanye West)















Nope, everything is not closed on Sunday. Specially since Strikkezilla have a popup-store. You can buy yarn on a Sunday. Not that I bought yarn, but I bought some new knitting needles. And I knitted a bit. And Monstermønster took some photos of some projects I finished a little while ago. I knitted long leg warmers. The kind that stops halfway on your thighs. The kind that are really boring to knit. You think you never going to finish them. Neverending with two purl, two knit and it seems to go backwards and shrink between every time you measure it. I finally finished two purl, two knit on needles 3.0 mm in black, yes, black lambs wool from Malsen & mor. 98 g less in my stash. And they are really warm too. I might be able to wear skirts and dresses this winter. I can't see me knitting another pair of these. Ever.

And a year too late, Majas mamelukker. They are too big for me, but that's good since I made them for Gry Hege. She's taller than me. They warmed my ass, and I really would like a pair myself. I knitted these in Kauni from my stash, even though I suspect the yarn went in my stash after a yarn-trade-meeting at my house some years ago.

(Title: Closed On Sunday - Kanye West)

Happiness is a Butterfly

Det er ikke så gøy å strikke med mohair. Det er hårete. Det går saktere å strikke. Selv med bare en tråd mohair og en tråd lammeull, går det saktere. Jeg hadde egentlig litt lyst til å legge prosjektet fra meg, men det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde. Genseren er som en drøm å ha på seg. En fluffy, myk drøm. Den er utrolig deilig. Min nye favorittgemser. Denne kommer jeg til å bruke mye i vinter. Tusen takk til min fantastiske kalendervenninne! Garnet kom i kalenderen, og for en nydelig farge. Lammeull fra G-uld og mohair fra Tullball hun farget selv. Det rare er at jeg har lyst på en sånn genser til. Og jeg vet at jeg kommer til å klage over at det går sakte å strikke, men for et resultat da. Jeg har plutselig en bedre forståelse for hvorfor det er så mange mohairprosjekter å se for tida. Jeg har ikke brukt noe mønster på genseren, men har hentet inspirasjon fra den veldig enkle genseren Ingendikkedarer. Så i bunn og grunn en helt enkel raglangenser i en tråd lammeull og en tråd mohair.

(Tittel: Happiness is a Butterfly - Lana del Rey)









It's no fun knitting with mohair. It's hairy. It's slower to knit with. Even though one thread of mohair and one thread of lambswool, isn't as slow and hard as two threads of mohair. I really wanted to put the project on pause, but I'm so happy I didn't. The sweater is a dream to wear. A fluffy, hairy soft dream. It's so great. My new favorite sweater. The yarn is from my calendar, and what a beautiful color. Lambswool from G-uld, and mohair from Tulliball, she dyed it herself. The funny thing is I really want another sweater like it. And if I cast on another one, I'm sure I'm going to complain about how slow mohair is to knit with again. But loving the result. I have a better understanding why so many people knit with mohair. I haven't used any pattern for the sweater but the inspiration came from the really simple Nofrills-sweater. So basically a simple raglan sweater knitted in one thread of lambswool and one thread mohair.


(Title: Happiness is a Butterfly - Lana del Rey)

I've Got a System

Nå har jeg endelig et system på garnlageret mitt. Hyllene i skapene mine er sortert. Garn i samme tykkelse og fiber. Jeg har tre hyller med håndfarget ullgarn, to skuffer med rent ullgarn, en hylle med alpakka, tre skuffer med diverse rester og fire fulle bæreposer med garn jeg skal gi bort og selge. Jeg legger opp nye prosjekter hele tiden, og jeg trenger vel egentlig ikke kjøpe garn på noen år. Nå har jeg ikke lagt inn alle små garnrester, men noe ligger på Ravelry fra før og noe ikke. Jeg har mer enn vekta mi i garn. Kanskje et mål skal være å få det under min egen vekt i løpet av 2020? Jeg fant et par påbegynte prosjekter jeg ikke husket at jeg hadde, men de er rekt opp igjen.

Et av hespene som har ligget en god stund i lageret var Jade Sapphire i silke og cashmere. Jeg mener det var en gave, men husker ikke fra hvem. Det var så mykt at jeg måtte strikke med det med en gang. Endte opp med å strikke en helt enkel hals. Den ble utrolig myk og god, og selv om rosa ikke er en farge jeg bruker så mye lengre, så beholder jeg denne. Den veier 53 g.

(Tittel: I've Got a System - The Switch)







I finally have a system in my yarn stash, or should I say yarn collection? My closets are organized. The yarn is sorted after weight and fiber. I have three shelves with hand dyed wool yarn, two drawers with pure wool, a shelf with alpaca, three drawers with smaller balls of leftover yarn and four full plastic bags of yarn I'm going to either sell or give away. I cast on new projects all the time, and I don't really need to buy yarn for some years. Now I haven't put in all the small balls of yarn at Ravelry, but some are in there already and some not. My yarn weigh more than me. Maybe my goal should be to get the yarn stash under my own weight during 2020? I found some projects I had started and I didn't remember at all, but I frogged them.

One skein I had for a long while was a pink skein of Jade Sapphire in silk and cashmere. I think it was a gift, but I can't remember from who. It's so soft and I had to knit something right away. I ended up knitted a pink cowl. It's just so squishy and soft, and even though pink is not a color I use that much, this one is for me. It weighs 53 g.

(Title: I've Got a System - The Switch)

I Know I'm Not the Only One

Rydding i garnlageret fører til en umiddelbar lyst til å legge opp til en haug med nye prosjekter. Jeg har faktisk utrolig mye fint garn. Kanskje ikke så rart, siden jeg har kjøpt omtrent alt garnet i lageret mitt. Jeg er veldig glad i blått. Jeg har blått i veldig mange forskjellige garntyper. Sånn omtrent den samme blåfargen. Men mest av alt fikk jeg lyst til å legge opp til veldig mange prosjekter. Siden høstferien her var å hilse på ny nevø, så benyttet jeg anledningen til å strikke noe til nevøer og nieser. Det ble et Vertice Unite i rester av Babyalpaca fra Drops til eldste, en hals i noe hvitt restegarn og lilla garn fra Knitting Goddess, en genser i forskjellige blåfarger til eldste nevø og en genser i håndfarget merino og Babymerino fra Drops til den aller minste. Det morsomme med babyklær og barneklær er at det går veldig fort å strikke. Også fikk jeg følelsen av å bruke litt fra garnlageret. Ikke mye, men litt da.

Jeg kan ikke være i Amsterdam uten en tur innom Stephen & Penelope. Om du ikke har vært innom den garnbutikken, så stikk innom ved første anledning. Det er så himla mye fint garn der, også er de ansatte utrolig hyggelige. Og de selger Garnsurr-garn der også. Jeg stakk innom på Knit Night, og var så heldig å snakke med dronningen av brioche , Nancy Merchant, om et prosjekt jeg teststrikker i brioche, og Malia som er deleier i butikken. Det var også en god del andre veldig hyggelige mennesker der. Også endte jeg opp med noen få souvernirer. Det teller jo virkelig ikke.

(Tittel: I Know I'm Not the Only One - Tegan and Sara)

















Organizing your yarn stash makes you immediately want to cast on a number of projects. I actually have lot of beautiful yarn. Maybe not that weird since I bought almost all the yarn in my stash. I love the color blue. I have blue yarn in a various of yarn brands. Almost the same shade of blue too. But most of all I really want to cast on a lot of projects. Since fall vacation meant meeting a new nephew for the first time, I knitted something for the nephews and nieses. I knitted a Vertices Unite made out of Babyalpaca from Drops, a cowl made out of some white yarn I had and purple yarn from Knitting Goddess, the eldest boy got a blue sweater made out of different blue merino wool and the youngest got a sweater made out of handprinted yarn from Denmark and some Babymerino from Drops. The good thing about baby clothes and children clothes, is how fast it knits up. And I knitted with yarn from my stash. Not much, but everything helps.

I can't visit Amsterdam without stopping by Stephen & Penelope. If you haven't been in there, stop by if you have the chance. It's the loveliest yarn store, so much beautiful yarn and the people working there are so nice too. I popped by at knit night and was so lucky to have the chance to talk to queen of brioche, Nancy Merchant about a test knit I'm doing in brioche, and to talk to Malia, the owner of the store. And there were a lot of other really nice people there too. I ended up buying some souvenirs, but they don't count. And it's still not a stash it's a collection.

(Title: I Know I'm Not the Only One - Tegan and Sara)

Memories

En helg er over. Og for en helg, da. Kanskje er det kronglete å finne fram til en festivalbuss som kjører mellom festivalens to hovedsteder, Nordby og Sønderho, siden ingen skilt fortalte hvor busstoppene var eller tidene på bussen. Kanskje var hovedlokalet festivalen ble holdt lite, klamt og overhodet ikke plass til en brøkdel av deltakerne slik at det ble lange køer utenfor lokalet. Kanskje var det omtrent halvparten av salgsboder som fjoråret. Kanskje er logistikk ikke festivalens sterkeste side. Men så har Fanø strikkefestival en ramme rundt festivalen som er unik. Fanø er en vakker og idyllisk øy. Jeg skrev det sikkert i fjor etter at jeg var der da. Logistikken var ikke spesielt bedre da. Øya viste seg fra sin beste side i helga. Ingen Knut, fjorårets storm, i sikte, men kun sol og flott høstvær. De små husene, koselige, små butikkene, kroene og havet, det er Fanø, og det er grunnen til at jeg drar dit for tredje året på rad. Hadde strikkefestivalen blitt arrangert i en intetsigende by et sted, hadde jeg dratt en gang og ikke kommet tilbake. Jeg synes egentlig litt synd på de som har stand der. Det skal liksom litt til for at kundene skal finne deg, spesielt om du havner på Sønderho. G-uld var der som vanlig. De har så lekkert fargeplantet garn. Jeg var innom flere ganger. Og jeg er alltid litt skeptisk til forbruket mitt når selgerne hilser gjenkjennende på meg ... Elsker garnet deres. Og det er alltid veldig hyggelig å handle hos dem, for de har så utrolig god service og er så hyggelige. Nå skal jeg snart strikke Horisontsjalet deres. Ikke noe jeg kjøpte nå, men jeg fikk det i gave i fjor. Og nå ser jeg det poppe opp overalt på Instagram.

En annen selger som imponerte stort, var The Little Grey Sheep. De er en familiebedrift som har egne sauer, klipper dem, sender ulla vekk for vask og spinning, før det blir sendt tilbake og håndfarget på gården. Hvor kult er det ikke å vite hvilke sauer garnet ditt kommer fra? Jeg håper de blir invitert til Oslo strikkefestival en gang. Joda, jeg handlet litt garn der også. Blir nok votter eller kanskje en lue av den ulla.

Også var Wollmeise der igjen. Standen deres imponerer. Fargene til Wollmeise er så dype, rene og klare. Og så har de farget mange nye farger i tillegg. Gikk på et par garnsmeller der. Og nok en gang, skal selgerne kjenne deg igjen etter en festival? Det er normalt, og helt sikkert bare fordi jeg så veldig hyggelig ut, ikke sant?

Hva gjør man på en strikkefestival? Kjøper garn, så klart. Strikker, så klart. You knit on a knit festival. Sånn halvveis sitat fra Friends. Bare bytt ut strikk med dans. Møtte Sabine Stoe som farger garn, og hun var den eneste andre jeg møtte som strikket mens hun sto og gikk. Måtte så klart ta et bilde ved siden av henne. Jeg strikket faktisk et par sokker og en liten babygenser på festivalen. Må blokke og ta bilde i morgen.

Og hva er normalt å gjøre når man kommer hjem fra en festival? Sortere garnet sitt. Jeg har nå tatt ut alt garnet og lagt det på sofaen i kjellerstua. Det skal sorteres, veies og legges inn i skapene i orden. Ikke sånn som da jeg flyttet inn her i fjor, hvor alt bare ble dyttet inn i skapene pga dårlig tid. Jeg innrømmer at det kommer til å ta litt tid. Og ja, jeg har veldig lyst til å legge opp til omtrent femti nye prosjekter nå. Satser på at strikkelysten holder seg fram til jeg er ferdig med å sortere og rydde garnet.

(Tittel: Memories - Maroon 5)























A weekend is over. And what a weekend! It might be a nightmare to get between the venues with a festival bus when there were no signes telling you where the bus stopped or when it came. The main venue might be too small, too hot and allowed only a small part of the participants in at the same time, so there were long lines forming outside. It might have been about half of the vendors this year compared with last year. The logistics might be the festival's weakest point. But Fanø Knitting festival has the most beautiful surroundings. The island showed its best side this weekend. No trace of Knut, the storm from last year, only sun and great fall weather. Small cozy houses, the small shops and the nice café, the ocean are the real reasons why I come back for the third time. If the knitting festival was arranged another place, I wouldn't have come back. The festival is probably the worst planned festival I have attended, and I feel a bit for the vendors. Especially the ones placed in Sønderho, since it takes some effort to find them. G-uld was at the festival as normal. They sell gorgeous yarn dyed with plants and natural fibres. I popped into their stand more than once. I always tend to be a bit nervous when the vendor recognizes you ... But I love their yarn. And it's always a pleasure to shop at their stand, since they are so welcoming and nice. And pretty soon I'm going to knit the Horisontal Shawl, not because I bought the yarn now, but I have seen the shawl popping up all over Instagram these days.

Another vendor who impressed me a lot was The Little Grey Sheep. They are a small family run company, they own the sheep, cut the wool, send it away to be washed and spun, before they get it back and handdye it. How cool to know the sheep your yarn comes from? I really hope they get invited to Oslo knitting festival once. And yes, I shopped a bit of yarn from them as well. I might make a pair of mittens or a hat.

And Wollmeise was there. Their stand was impressive as always. I love how radiant and deep and clear their colors are. And they have a lot of new colors too. I may have bought some of their yarn. Their seller might recognize me after the third time in their stand. But that is just a normal thing, the vendors recognizing you, right?

So what do you do on a knitting festival? You knit on a knitting festival. Almost a Friends quote. Just switch knit with dance. I met Sabine Stoe, a yarn dyer. She was the only one I met at the festival who knitted while standing and walking. I had to take a photo with her. I actually managed to knit a baby sweater and a pair of socks this weekend. Photos are coming tomorrow when I blocked them.

And what to do when you come home from a knitting festival? Sort your yarn collection, of course. I moved all my sta ... collection out on the couch in the basement. Now I'm going to weigh it, sort it and put it back into the cabinets nicely. It might take a bit longer than I hoped. So far I can't even see that I worked on it for some hours today. And when you sort out your yarn collection, of course you want to cast on about fifty new projects right away. I hope I still feel the knitting mojo when I'm done sorting out the whole collection.

(Title: Memories - Maroon 5)

How Do You Sleep

... når du har så mange prosjekter på pinnene som burde vært ferdig? Neida, strikking er avslapping og ikke stress. Absolutt! Sånn bortsett fra når man har litt deadlines på teststrikking og sånt, men bortsett fra det, er det avslapping. Men jeg har utrolig mange prosjekter på pinnene, og prosjekt Free the needles er vel lagt litt på is all den tid jeg har lagt opp til omtrent fem nye prosjekter den siste uka. Jeg har fortsatt en liten drøm og et lite håp om jeg kan gjøre ferdig prosjektene på pinnene før 2020, og at jeg kan gå inn i 2020 med et prosjekt på pinnene. Neida, joda, får se om jeg klarer det.

Dette prosjektet er Løvlisjalet i alpakka fra Sandnes. Det er et ganske morsomt sjal å strikke, siden det er striper og jeg bare skal strikke en stripe til. På den andre siden går de første stripene fort, men de siste etter alle økningene ... de tar litt tid. Og den kanten ... tar litt tid den også. Uansett, sjalet ble ferdig på helg. Sier kanskje mest om hva jeg gjorde hele helga. Og det var ikke forrige helg da det var strikkefestival. Sjalet er nå gitt til riktige eier, og jeg tror nok det drøyer bittelitt før jeg strikker et til meg selv.

(Tittel: How Do You Sleep - Sam Smith)









... when you have too many projects on the needles, and they should have been done? No, knitting is relaxing and no stress. Absolutely! Just no when you have a deadline on test knitting and stuff, but mainly it is relaxing. But I do have a lot of projects on the needles, and project Free The Needles might be on hold for a little while since I have cast on about five new projects the last week. I still have a small dream and a tiny hope to finish all the projects before 2020. Maybe I can start 2020 with only one project on the needles? Would be nice.

This project is the Lovely Shawl knitted in alpaca yarn from Sandnes. It's a pretty fun yarn to knit, since it's stripes and I always want to knit just one more stripe. On the other hand, the first stripes knit up pretty fast, but the last ones ... not so fast. And the edging ... not so fast either. Anyway, I knit the shawl in one weekend. Might say more about how I spent the weekend ... And not the last weekend, since I was at Oslo knitting festival. The shawl is now at the right owner, and I think I wait a bit before knitting one for myself.

(Title: How Do You Sleep - Sam Smith)

Father of All

... må vel være Stephen West, når det gjelder sjal og farger? Jeg fant fram en haug med rester fra garnsamlingen min og strikket Vertice Unite. Det er utrolig gøy å strikke. Det går faktisk ganske fort. Og det er ikke en eneste vrangmaske. Det første jeg gjorde da jeg var ferdig med sjalet, var å starte på et til. Det er flere som har Vertice Unite-along nå, og jeg har egentlig ikke kastet meg med på noen av dem. Det er i grunnen fordi jeg mangler kun en del på sjal nummer 2. Tror jeg må strikke noen andre sjal før jeg strikker enda et. Snart starter Mysterie-sjals-alongen til Stephen West, og jeg har store planer om å henge med der. Har kjøpt tilgang på oppskriften, og jeg er ganske sikker på at jeg har noe passende garn i samlingen min.

Mitt første Vertice Unite er strikket av rester av alpakka. Det er rester fra Drops alpaca, Du Store Alpakka, Silkealpakka og sikkert noe annet også. Og noen steder gikk jeg tom for garn, men fortsatte bare å strikke allikevel. Stort og deilig, og jeg har allerede brukt det en del.


(Tittel: Father of All - Green Day)










... that has to be Stephen West, at least when it comes to shawls and colors? I dug out a lot of yarn from my collection and knitted Vertices Unite. It's so much fun to knit. And it is actually a fast knit. And not one purl stitch. The first thing I did when I finished the shawl, was to start another one. I know several people having a knit-along for Vertices Unite right now, and I haven't signed up for any of them. I just miss one section of my shawl number two, and I think I have to knit some other shawls before I knit another one of Vertices Unite again. But soon the Mystery Kal with Stephen West starts up. I have bought the pattern, and I'm pretty sure I have some yarn for it in my collection.

My first Vertices Unite is knit out of alpaca. Some from Drops, Du Store Alpakka and silk alpaca and probably something else too. Some places I ran out of yarn, but I just continued anyway. Big and cozy, and I have already worn it a lot.


(Title: Father of All - Green Day)