Memories

En helg er over. Og for en helg, da. Kanskje er det kronglete å finne fram til en festivalbuss som kjører mellom festivalens to hovedsteder, Nordby og Sønderho, siden ingen skilt fortalte hvor busstoppene var eller tidene på bussen. Kanskje var hovedlokalet festivalen ble holdt lite, klamt og overhodet ikke plass til en brøkdel av deltakerne slik at det ble lange køer utenfor lokalet. Kanskje var det omtrent halvparten av salgsboder som fjoråret. Kanskje er logistikk ikke festivalens sterkeste side. Men så har Fanø strikkefestival en ramme rundt festivalen som er unik. Fanø er en vakker og idyllisk øy. Jeg skrev det sikkert i fjor etter at jeg var der da. Logistikken var ikke spesielt bedre da. Øya viste seg fra sin beste side i helga. Ingen Knut, fjorårets storm, i sikte, men kun sol og flott høstvær. De små husene, koselige, små butikkene, kroene og havet, det er Fanø, og det er grunnen til at jeg drar dit for tredje året på rad. Hadde strikkefestivalen blitt arrangert i en intetsigende by et sted, hadde jeg dratt en gang og ikke kommet tilbake. Jeg synes egentlig litt synd på de som har stand der. Det skal liksom litt til for at kundene skal finne deg, spesielt om du havner på Sønderho. G-uld var der som vanlig. De har så lekkert fargeplantet garn. Jeg var innom flere ganger. Og jeg er alltid litt skeptisk til forbruket mitt når selgerne hilser gjenkjennende på meg ... Elsker garnet deres. Og det er alltid veldig hyggelig å handle hos dem, for de har så utrolig god service og er så hyggelige. Nå skal jeg snart strikke Horisontsjalet deres. Ikke noe jeg kjøpte nå, men jeg fikk det i gave i fjor. Og nå ser jeg det poppe opp overalt på Instagram.

En annen selger som imponerte stort, var The Little Grey Sheep. De er en familiebedrift som har egne sauer, klipper dem, sender ulla vekk for vask og spinning, før det blir sendt tilbake og håndfarget på gården. Hvor kult er det ikke å vite hvilke sauer garnet ditt kommer fra? Jeg håper de blir invitert til Oslo strikkefestival en gang. Joda, jeg handlet litt garn der også. Blir nok votter eller kanskje en lue av den ulla.

Også var Wollmeise der igjen. Standen deres imponerer. Fargene til Wollmeise er så dype, rene og klare. Og så har de farget mange nye farger i tillegg. Gikk på et par garnsmeller der. Og nok en gang, skal selgerne kjenne deg igjen etter en festival? Det er normalt, og helt sikkert bare fordi jeg så veldig hyggelig ut, ikke sant?

Hva gjør man på en strikkefestival? Kjøper garn, så klart. Strikker, så klart. You knit on a knit festival. Sånn halvveis sitat fra Friends. Bare bytt ut strikk med dans. Møtte Sabine Stoe som farger garn, og hun var den eneste andre jeg møtte som strikket mens hun sto og gikk. Måtte så klart ta et bilde ved siden av henne. Jeg strikket faktisk et par sokker og en liten babygenser på festivalen. Må blokke og ta bilde i morgen.

Og hva er normalt å gjøre når man kommer hjem fra en festival? Sortere garnet sitt. Jeg har nå tatt ut alt garnet og lagt det på sofaen i kjellerstua. Det skal sorteres, veies og legges inn i skapene i orden. Ikke sånn som da jeg flyttet inn her i fjor, hvor alt bare ble dyttet inn i skapene pga dårlig tid. Jeg innrømmer at det kommer til å ta litt tid. Og ja, jeg har veldig lyst til å legge opp til omtrent femti nye prosjekter nå. Satser på at strikkelysten holder seg fram til jeg er ferdig med å sortere og rydde garnet.

(Tittel: Memories - Maroon 5)























A weekend is over. And what a weekend! It might be a nightmare to get between the venues with a festival bus when there were no signes telling you where the bus stopped or when it came. The main venue might be too small, too hot and allowed only a small part of the participants in at the same time, so there were long lines forming outside. It might have been about half of the vendors this year compared with last year. The logistics might be the festival's weakest point. But Fanø Knitting festival has the most beautiful surroundings. The island showed its best side this weekend. No trace of Knut, the storm from last year, only sun and great fall weather. Small cozy houses, the small shops and the nice café, the ocean are the real reasons why I come back for the third time. If the knitting festival was arranged another place, I wouldn't have come back. The festival is probably the worst planned festival I have attended, and I feel a bit for the vendors. Especially the ones placed in Sønderho, since it takes some effort to find them. G-uld was at the festival as normal. They sell gorgeous yarn dyed with plants and natural fibres. I popped into their stand more than once. I always tend to be a bit nervous when the vendor recognizes you ... But I love their yarn. And it's always a pleasure to shop at their stand, since they are so welcoming and nice. And pretty soon I'm going to knit the Horisontal Shawl, not because I bought the yarn now, but I have seen the shawl popping up all over Instagram these days.

Another vendor who impressed me a lot was The Little Grey Sheep. They are a small family run company, they own the sheep, cut the wool, send it away to be washed and spun, before they get it back and handdye it. How cool to know the sheep your yarn comes from? I really hope they get invited to Oslo knitting festival once. And yes, I shopped a bit of yarn from them as well. I might make a pair of mittens or a hat.

And Wollmeise was there. Their stand was impressive as always. I love how radiant and deep and clear their colors are. And they have a lot of new colors too. I may have bought some of their yarn. Their seller might recognize me after the third time in their stand. But that is just a normal thing, the vendors recognizing you, right?

So what do you do on a knitting festival? You knit on a knitting festival. Almost a Friends quote. Just switch knit with dance. I met Sabine Stoe, a yarn dyer. She was the only one I met at the festival who knitted while standing and walking. I had to take a photo with her. I actually managed to knit a baby sweater and a pair of socks this weekend. Photos are coming tomorrow when I blocked them.

And what to do when you come home from a knitting festival? Sort your yarn collection, of course. I moved all my sta ... collection out on the couch in the basement. Now I'm going to weigh it, sort it and put it back into the cabinets nicely. It might take a bit longer than I hoped. So far I can't even see that I worked on it for some hours today. And when you sort out your yarn collection, of course you want to cast on about fifty new projects right away. I hope I still feel the knitting mojo when I'm done sorting out the whole collection.

(Title: Memories - Maroon 5)