Memories

En helg er over. Og for en helg, da. Kanskje er det kronglete å finne fram til en festivalbuss som kjører mellom festivalens to hovedsteder, Nordby og Sønderho, siden ingen skilt fortalte hvor busstoppene var eller tidene på bussen. Kanskje var hovedlokalet festivalen ble holdt lite, klamt og overhodet ikke plass til en brøkdel av deltakerne slik at det ble lange køer utenfor lokalet. Kanskje var det omtrent halvparten av salgsboder som fjoråret. Kanskje er logistikk ikke festivalens sterkeste side. Men så har Fanø strikkefestival en ramme rundt festivalen som er unik. Fanø er en vakker og idyllisk øy. Jeg skrev det sikkert i fjor etter at jeg var der da. Logistikken var ikke spesielt bedre da. Øya viste seg fra sin beste side i helga. Ingen Knut, fjorårets storm, i sikte, men kun sol og flott høstvær. De små husene, koselige, små butikkene, kroene og havet, det er Fanø, og det er grunnen til at jeg drar dit for tredje året på rad. Hadde strikkefestivalen blitt arrangert i en intetsigende by et sted, hadde jeg dratt en gang og ikke kommet tilbake. Jeg synes egentlig litt synd på de som har stand der. Det skal liksom litt til for at kundene skal finne deg, spesielt om du havner på Sønderho. G-uld var der som vanlig. De har så lekkert fargeplantet garn. Jeg var innom flere ganger. Og jeg er alltid litt skeptisk til forbruket mitt når selgerne hilser gjenkjennende på meg ... Elsker garnet deres. Og det er alltid veldig hyggelig å handle hos dem, for de har så utrolig god service og er så hyggelige. Nå skal jeg snart strikke Horisontsjalet deres. Ikke noe jeg kjøpte nå, men jeg fikk det i gave i fjor. Og nå ser jeg det poppe opp overalt på Instagram.

En annen selger som imponerte stort, var The Little Grey Sheep. De er en familiebedrift som har egne sauer, klipper dem, sender ulla vekk for vask og spinning, før det blir sendt tilbake og håndfarget på gården. Hvor kult er det ikke å vite hvilke sauer garnet ditt kommer fra? Jeg håper de blir invitert til Oslo strikkefestival en gang. Joda, jeg handlet litt garn der også. Blir nok votter eller kanskje en lue av den ulla.

Også var Wollmeise der igjen. Standen deres imponerer. Fargene til Wollmeise er så dype, rene og klare. Og så har de farget mange nye farger i tillegg. Gikk på et par garnsmeller der. Og nok en gang, skal selgerne kjenne deg igjen etter en festival? Det er normalt, og helt sikkert bare fordi jeg så veldig hyggelig ut, ikke sant?

Hva gjør man på en strikkefestival? Kjøper garn, så klart. Strikker, så klart. You knit on a knit festival. Sånn halvveis sitat fra Friends. Bare bytt ut strikk med dans. Møtte Sabine Stoe som farger garn, og hun var den eneste andre jeg møtte som strikket mens hun sto og gikk. Måtte så klart ta et bilde ved siden av henne. Jeg strikket faktisk et par sokker og en liten babygenser på festivalen. Må blokke og ta bilde i morgen.

Og hva er normalt å gjøre når man kommer hjem fra en festival? Sortere garnet sitt. Jeg har nå tatt ut alt garnet og lagt det på sofaen i kjellerstua. Det skal sorteres, veies og legges inn i skapene i orden. Ikke sånn som da jeg flyttet inn her i fjor, hvor alt bare ble dyttet inn i skapene pga dårlig tid. Jeg innrømmer at det kommer til å ta litt tid. Og ja, jeg har veldig lyst til å legge opp til omtrent femti nye prosjekter nå. Satser på at strikkelysten holder seg fram til jeg er ferdig med å sortere og rydde garnet.

(Tittel: Memories - Maroon 5)























A weekend is over. And what a weekend! It might be a nightmare to get between the venues with a festival bus when there were no signes telling you where the bus stopped or when it came. The main venue might be too small, too hot and allowed only a small part of the participants in at the same time, so there were long lines forming outside. It might have been about half of the vendors this year compared with last year. The logistics might be the festival's weakest point. But Fanø Knitting festival has the most beautiful surroundings. The island showed its best side this weekend. No trace of Knut, the storm from last year, only sun and great fall weather. Small cozy houses, the small shops and the nice café, the ocean are the real reasons why I come back for the third time. If the knitting festival was arranged another place, I wouldn't have come back. The festival is probably the worst planned festival I have attended, and I feel a bit for the vendors. Especially the ones placed in Sønderho, since it takes some effort to find them. G-uld was at the festival as normal. They sell gorgeous yarn dyed with plants and natural fibres. I popped into their stand more than once. I always tend to be a bit nervous when the vendor recognizes you ... But I love their yarn. And it's always a pleasure to shop at their stand, since they are so welcoming and nice. And pretty soon I'm going to knit the Horisontal Shawl, not because I bought the yarn now, but I have seen the shawl popping up all over Instagram these days.

Another vendor who impressed me a lot was The Little Grey Sheep. They are a small family run company, they own the sheep, cut the wool, send it away to be washed and spun, before they get it back and handdye it. How cool to know the sheep your yarn comes from? I really hope they get invited to Oslo knitting festival once. And yes, I shopped a bit of yarn from them as well. I might make a pair of mittens or a hat.

And Wollmeise was there. Their stand was impressive as always. I love how radiant and deep and clear their colors are. And they have a lot of new colors too. I may have bought some of their yarn. Their seller might recognize me after the third time in their stand. But that is just a normal thing, the vendors recognizing you, right?

So what do you do on a knitting festival? You knit on a knitting festival. Almost a Friends quote. Just switch knit with dance. I met Sabine Stoe, a yarn dyer. She was the only one I met at the festival who knitted while standing and walking. I had to take a photo with her. I actually managed to knit a baby sweater and a pair of socks this weekend. Photos are coming tomorrow when I blocked them.

And what to do when you come home from a knitting festival? Sort your yarn collection, of course. I moved all my sta ... collection out on the couch in the basement. Now I'm going to weigh it, sort it and put it back into the cabinets nicely. It might take a bit longer than I hoped. So far I can't even see that I worked on it for some hours today. And when you sort out your yarn collection, of course you want to cast on about fifty new projects right away. I hope I still feel the knitting mojo when I'm done sorting out the whole collection.

(Title: Memories - Maroon 5)

How Do You Sleep

... når du har så mange prosjekter på pinnene som burde vært ferdig? Neida, strikking er avslapping og ikke stress. Absolutt! Sånn bortsett fra når man har litt deadlines på teststrikking og sånt, men bortsett fra det, er det avslapping. Men jeg har utrolig mange prosjekter på pinnene, og prosjekt Free the needles er vel lagt litt på is all den tid jeg har lagt opp til omtrent fem nye prosjekter den siste uka. Jeg har fortsatt en liten drøm og et lite håp om jeg kan gjøre ferdig prosjektene på pinnene før 2020, og at jeg kan gå inn i 2020 med et prosjekt på pinnene. Neida, joda, får se om jeg klarer det.

Dette prosjektet er Løvlisjalet i alpakka fra Sandnes. Det er et ganske morsomt sjal å strikke, siden det er striper og jeg bare skal strikke en stripe til. På den andre siden går de første stripene fort, men de siste etter alle økningene ... de tar litt tid. Og den kanten ... tar litt tid den også. Uansett, sjalet ble ferdig på helg. Sier kanskje mest om hva jeg gjorde hele helga. Og det var ikke forrige helg da det var strikkefestival. Sjalet er nå gitt til riktige eier, og jeg tror nok det drøyer bittelitt før jeg strikker et til meg selv.

(Tittel: How Do You Sleep - Sam Smith)









... when you have too many projects on the needles, and they should have been done? No, knitting is relaxing and no stress. Absolutely! Just no when you have a deadline on test knitting and stuff, but mainly it is relaxing. But I do have a lot of projects on the needles, and project Free The Needles might be on hold for a little while since I have cast on about five new projects the last week. I still have a small dream and a tiny hope to finish all the projects before 2020. Maybe I can start 2020 with only one project on the needles? Would be nice.

This project is the Lovely Shawl knitted in alpaca yarn from Sandnes. It's a pretty fun yarn to knit, since it's stripes and I always want to knit just one more stripe. On the other hand, the first stripes knit up pretty fast, but the last ones ... not so fast. And the edging ... not so fast either. Anyway, I knit the shawl in one weekend. Might say more about how I spent the weekend ... And not the last weekend, since I was at Oslo knitting festival. The shawl is now at the right owner, and I think I wait a bit before knitting one for myself.

(Title: How Do You Sleep - Sam Smith)

Father of All

... må vel være Stephen West, når det gjelder sjal og farger? Jeg fant fram en haug med rester fra garnsamlingen min og strikket Vertice Unite. Det er utrolig gøy å strikke. Det går faktisk ganske fort. Og det er ikke en eneste vrangmaske. Det første jeg gjorde da jeg var ferdig med sjalet, var å starte på et til. Det er flere som har Vertice Unite-along nå, og jeg har egentlig ikke kastet meg med på noen av dem. Det er i grunnen fordi jeg mangler kun en del på sjal nummer 2. Tror jeg må strikke noen andre sjal før jeg strikker enda et. Snart starter Mysterie-sjals-alongen til Stephen West, og jeg har store planer om å henge med der. Har kjøpt tilgang på oppskriften, og jeg er ganske sikker på at jeg har noe passende garn i samlingen min.

Mitt første Vertice Unite er strikket av rester av alpakka. Det er rester fra Drops alpaca, Du Store Alpakka, Silkealpakka og sikkert noe annet også. Og noen steder gikk jeg tom for garn, men fortsatte bare å strikke allikevel. Stort og deilig, og jeg har allerede brukt det en del.


(Tittel: Father of All - Green Day)










... that has to be Stephen West, at least when it comes to shawls and colors? I dug out a lot of yarn from my collection and knitted Vertices Unite. It's so much fun to knit. And it is actually a fast knit. And not one purl stitch. The first thing I did when I finished the shawl, was to start another one. I know several people having a knit-along for Vertices Unite right now, and I haven't signed up for any of them. I just miss one section of my shawl number two, and I think I have to knit some other shawls before I knit another one of Vertices Unite again. But soon the Mystery Kal with Stephen West starts up. I have bought the pattern, and I'm pretty sure I have some yarn for it in my collection.

My first Vertices Unite is knit out of alpaca. Some from Drops, Du Store Alpakka and silk alpaca and probably something else too. Some places I ran out of yarn, but I just continued anyway. Big and cozy, and I have already worn it a lot.


(Title: Father of All - Green Day)

Coming Home

Å komme hjem etter en strikkefestival er litt som å åpne en godtepose. Jeg vet hva jeg har kjøpt, men hjemme igjen kan jeg virkelig nyte det jeg har kjøpt. Det har hendt at jeg har pakket opp garn jeg har kjøpt på festival og tenkt; Oj, så flott garn! Har jeg kjøpt det? Det var virkelig flaks.

I år holdt jeg meg ikke til noen plan, siden planer og handlelister av den typen funker veldig dårlig. Jeg tror det er utsiktene om Fanø strikkefestival og tanken på at garnlageret mitt fortsatt veier mer enn meg, som gjorde at jeg klarte å holde meg fra ubegrenset garnkjøp. Eller det heter ikke garnlager lengre, det heter samling. Det har jeg lært i helga av Stephen West. Det ble kun med noen få nøster med til samlingen min. denne gangen. To nøster med sokkegarn fra Mondim, tre nøster fra LilleRille og en ny sekk fra Plystre. Elsker virkelig sekken fra Plystre. Den første kjøpte jeg i Edinburgh, og den har vært i bruk mye. Jeg har også brukt den på andre festivaler enn strikkefestivaler, så den har fått både leire og øl på seg. Den nye tror jeg at jeg bare skal bruke til strikking og holde ren og pen. Garnet fra LilleRille håper jeg at jeg finner matchende mohair til, for da skal det bli til en Elton av Joji Locatelli.

(Tittel: Coming Home - PushaT feat. Lauryn Hill)




To come home after a knitting festival is a bit like opening a candy bag. I know what I purchased, but when I'm home I can really enjoy it. It has actually happened when I looked through my bags after a knitting festival: Wow, so beautiful and lovely yarn! Did I buy that? So lucky!

This year I didn't have a plan, since plans and lists of this kind don't really work. I think the plans of the upcoming knitting festival in Fanø and the thought of my yarn stash still being heavier than me, made me purchase a lot less yarn than normal. It's not yarn stash, btw, it's my collection. I learned that from Stephen West himself. I added just a few skeins to my collection this time. Two skeins of sock yarn from Mondim, three skeins from LilleRille and a new back pack from Plystre. I really love the back pack from Plystre. I bought my first one in Edinburgh, and I have used it a lot. I have used it to other festivals than knitting festivals, so now I have both mud and beer on it. The new one is just for knitting, so I plan to keep it nice and clean. The yarn from LilleRille is looking for some matching mohair, since I plan to make Elton by Joji Locatelli.

(Title: Coming Home - PusthaT feat. Lauryn Hill)

Hey, I'm Just Like You

Vi ønsker alle å være individuelle, selvstendige, stand out, men jaggu er det fint å være like også. Det er så hyggelig å snakke lenge og intenst om pinner; hvilket materiale på pinnene som er best, om de er for spisse, for butte, for lange, for korte, for stive, for myke. Eller snakke i en evighet om garn, håndfarga garn, mohair, som ikke teller som garn for det er "an experience", ullete garn, mykt garn, hvor mye garn og enda mer garn. Og jeg snakker selvfølgelig om Oslo Strikkefestival. Helga har vært preget av strikking, snakk om strikking, strikkekurs, strikkeshopping og strikkevenner. Dagens Næringsliv om et ønske om å lage Øya for strikkere, men ikke for damer på 50 som sitter og strikker i et hjørne. Ja, ja, man kan ikke få alt man ønsker her i verden. For her er det ei dame på nesten 50 som satt i et hjørne og strikket og skravlet, men som allikevel digger både Øya og Oslo Strikkefestival. Og som vanlig etter en strikkefestival ble det shoppet garn, lagt opp til nye prosjekter og planlagt å strikke minst tyve nye prosjekter, skravlet med mange koselig folk og i tillegg til å treffe gamle kjente, så møtte jeg også noen nye veldig hyggelige folk. Stephen West er en hyggelig fyr med mye humor og kunnskap om sjal. Plystre lager fortsatt veldig fine sekker. Jeg liker fortsatt å strikke. Jeg har fortsatt mye garn, men i følge Stephen West er det ikke et lager, men en samling. Jeg samler på garn. Og fire år mellom bildene, men vi har da ikke forandret oss noe særlig?!

(Tittel: Hey, I'm Just Like You - Tegan and Sara)












We all wish to be individuals, independent, to stand out, but how great it is to be one of many too. It's so nice to be able to talk about needles, what type of material, too pointy, too round, too long, too short, too hard, too soft, Or to talk about yarn, hand dyed yarn, mohair, which doesn't count as yarn since mohair is "an experience", woolly yarn, soft yarn, squishy yarn, how much yarn and even more yarn. I'm talking about Oslo Knitting Festival, of course. The weekend has been full of knitting, talk about knitting, knitting work shops, knitting shopping and knitting friends. A Norwegian newspaper wrote about the desire to make a festival with the same vibe as the music festival Øya, which didn't meant ladies at the age of 50 to be sitting in a corner with their knitting. Well, you can't have it all. I have to say this lady almost 50 was seen a lot in a corner with her knitting this weekend, and I love both Øya and Oslo Knitting Festival. And as usual at a knitting festival, I shopped yarn, cast on too many projects and added too many projects to my wish list, talked to a bunch of great people and not only people I knew, but also some new really nice knitters. Stephen West is a real nice guy with a great sense of humor and a lot of knowledge about shawls. Plystre still makes the greatest back packs. I still like to knit. I still have too much yarn, but according to Stephen West it's not a stash but a collection. I'm a collector. Four year between the photos, but we haven't changed at all?!

(Title: Hey, I'm Just Like You - Tegan and Sara)

Slide Away

Sail away, sail away ... I helga tok jeg med altfor mye garn og for mange strikkeprosjekter og gikk ombord på Color Line sammen med over 200 andre strikkere. Det var strikkecruise. En slags miniferie med strikking. Knitting-Inna lanserte sin nye bok. Jeg innrømmer at jeg ikke har strikket noen av oppskriftene hennes, men hun har jo mange fine oppskrifter. Det var uansett et veldig koselig strikkecruise. Jeg fikk strikket nesten en genser. Sier kanskje mest om hva jeg gjorde, ingenting annet enn å sitte på rompa og strikke egentlig. Prøvde å ta et prosjektbilde av en genser jeg har teststrikket. Båt, havutsikt - er ikke det perfekt til å ta bilde? Glemte at det kan være ganske så mye vind på en båt i fart. Genseren heter The Canadian Adventures Sweater av Munrosisters. Jeg har brukt Wollmeise, og stripene er rester fra Wollmeise, Flora og Tulliball.


(Tittel: Slide Away - Miley Cyrus)








Sail away, sail away ... This weekend I packed way too much yarn and too many projects and boarded Color Line together with 200 other knitters. A mini-vacation with knitting. Knitting-Inna published her new pattern book. I admit I haven't knitted one of her pattern even though she has many nice ones. A knitting cruise is anyway just a great way to spend the weekend. I knitted almost a sweater, just have to finish the last sleeve. Well, I didn't really do anything else than sitting on my ass knitting. I also tried to take a project photo of another sweater I test knitted. Boat, sea view - isn't that just the perfect place for a photo? Forgot how much wind there is on a boat while sailing. The sweater is called The Canadian Adventures Sweater designed by Munrosisters. I have used Wollmeise, and the stripes are small pieces from Wollmeise, Flora and Tulliball.

(Title: Slide Away - Miley Cyrus)