Don't Judge Me

Jeg strikker alltid fortere når det nærmer seg slutten på garnet. Det hjelper sikkert ikke, men mentalt hjelper det liksom. Denne gangen holdt det ikke. Enten strikket jeg for sakte, eller så feilberegnet jeg bare totalt. Uansett, jeg gikk tom for garn. Sånn rett på slutten av første del på Vertice Unite av Stephen West. Og det sjalet skulle bestå av restegarn. Skulle jeg vente med å strikke videre til jeg kom meg til en butikk og fikk kjøpt et nøste til? Skulle jeg rekke opp alt og starte på nytt med andre farger? Jeg innrømmer at jeg er litt bedagelig anlagt, så jeg fant ut at jeg strikker bare videre med den ene fargen jeg har igjen av. Hvor synlig er det liksom? I grunnen ganske synlig, men Vertice Unite består jo uansett av flere deler, og jeg tenker at jeg bare strikker de andre delene og ser hvordan det blir til slutt. Tror det skal gå bra. Latskapen lenge leve.


(Tittel: Don't Judge Me - Kierra Sheard, Missy Elliott)







I always seem to knit faster when the amount of yarn decreases. It doesn't help, but mentally it helps a bit. This time I ran out of yarn. Either I knit too slow, or I just completely missed when I calculated the amount of yarn. Either way, I ran out of one of the colors. Just at the end of the first part of Vertices Unite by Stephen West. And I planned on knitting the shawl with scrap yarn. Should I wait to knit on until I had time to get into a store and buy one more skein? Should I frog everything and start over with different colors? I admit I'm a bit lazy, so I figured I just keep on knitting in the one color I still had more yarn from. How visible can it be? Well, quite visible actually, but Vertices Unite is put together of different parts anyway, and I think I just keep on knitting and see how the project turns out. I think it will be fine. Laziness wins.


(Title: Don't Judge Me - Kierra Sheard, Missy Elliott)