Brighter Days

 Noen ganger trenger vi litt annet enn hverdager, og januar er ofte veldig mye hverdag. Men så kommer det en helg full av strikking, skravling, bobler og venner, og hverdag kan være hverdag. Og hvordan pakker du til en sånn helg? Jeg pakker alltid garn og strikkeprosjekter først. Og jeg pakker alltid for mange. Marerittet er jo å gå tom for noe å strikke i løpet av en helg. Ikke for at jeg trodde jeg kom til å gå tom. Jeg pakket garn til Sea Glass Sweater, en påbegynt Sweater no 15, et par sokker, tre par votter, riktignok manglet et vottepar kun å feste tråder og de to andre manglet kun tomler og en påbegynt genser. Det kalles strikkeoptimisme! Men på den annen side er det jo greit å variere litt også. Det nestverste på en sånn tur er jo å kun sitte igjen med et strikkeprosjekt jeg overhodet ikke har noe lyst til å strikke på. Kan fortelle at jeg unngikk begge deler på denne turen. Jeg hadde mer enn nok å strikke på, gikk ikke lei og fikk gjort ferdig votteparene. Gleder meg til flere strikketurer, og håper virkelig at det blir flere i løpet av året. Mønsteret på de mørkeblå vottene er Deathflake Mittens. Har strikket de før, men de forrige er utslitt. Mønsteret gir tette og varme votter, så valgte å strikke et par til. Eller altså, det ble jo to par til, siden jeg klarte å strikke vott nummer to uten en bord, og rekke opp er verre enn å strikke en ekstra vott. Det røde paret er Liverpool-votter som må overleveres til mottaker ganske kjapt. 

(Tittel: Brighter Days av Emilie Sandé) 

Some times we need something different than the normal weekdays, and January consists of so many dark weekdays. But all of a sudden a weekend of knitting, conversations, bubbles and friends comes along, and weekdays can be weekdays. And how do you pack for such a weekend? I always pack the yarn and knitting projects first. And I always pack too many. The nightmare is to be left without anything to knit. Not really a threat with my packing. I packed yarn to cast on the Sea Glass Sweater, Sweater no 15 I already had started, a pair of socks, three pairs of mittens, one of the pair with only the threads to weave in and the other two pairs only missing thumbs, and another sweater. I call it knitting optimism. But on the other hand, variation is great too. The next worst thing is to be stuck with only one knitting project to knit on, and one you really don't feel like knitting. I can tell you I avoided both scenarios. I had more than enough to knit, and I didn't get bored of any projects. I even finished the mittens. Two pairs of Deathflake mittens. I have knitted a pair years ago, but they are worn out. The pattern gives a pair of tightly knitted mittens, and I had to knit two pairs. Only because I forgot to knit parts of the pattern on the second mitten. It's easier to knit another pair than frog, actually. The red pairs of mittens are Liverpool mittens, and I have to hand those over before winter is over. 

(Title: Brighter Days by Emilie Sandé)