To Live

Noen ganger skjer livet. Uten at det er veldig mye som skjer. Tiden bare forsvinner avgårde. I sitt rolige tempo, som ble vanlig etter midten av mars. Jeg strikker absolutt. Omtrent hver dag. Jeg har bare ikke fått så mye ferdig. Hva jeg strikker? Tja, si det. Tydeligvis på ting som ikke blir ferdig. Sånne evighetsprosjekter, som en genser på pinne 2,5 mm til meg selv og en babyjakke. Innrømmer at sistnevnte burde vært ferdig for lenge siden. Men tenk så startet jeg opp på noe annet før den ble ferdig. Det er ferietid, og ting går om mulig enda saktere nå. Det regner og regner. Litt sol inni mellom og litt hagl, sånn som hører med en norsk sommer. Jeg drømmer om hvite strender med knallblå sjø, varm, dirrende luft, små paraplyer i glassene og større paraplyer til å lage skygge over varme kropper på fargerike badehåndkler. Eller grønt gress med gjerder rundt, provisoriske scener og barer, mennesker med plastglass i hendene og musikk som overdøver alle andre lyder. Den tid kommer sikkert en gang tilbake. Fram til det, strikker jeg på ting som ikke blir ferdig og leser bøker som blir fortere ferdig. Også løper jeg ut og inn etter hva været bringer i løpet av en dag.

(Tittel: To Live - Norah Jones)









Sometimes life happens. Nothing extraordinary but just life. Time passes by without me taking much notice. Not fast, but the slow steady pace normal after mid-March. I knit. About every day. I just don't finish much. What do I knit? Well, let's see. Obviously nothing I can finish. Projects taking forever, like a sweater on needles 2,5 mm and a baby jacket. I admit the last should be finished. But I probably cast on something else before I could finish it. And it's holiday time, and if possible the slow pace is even slower. It rains. Some sun in between and some hail, just what you can expect of a Norwegian summer. I dream of white beaches with azur blue water, warm hot air, small umbrellas in drinks and bigger umbrellas to create shadow for warm bodies on colorful towels. Or green grass surrounded by fences, stages and bars, people with plastic jugs and music so high you can't hear any other sounds. Well, times like that will hopefully return. Until it does, I knit on projects which seems to be never-ending and read books which ends faster. And I run between inside and outside after what the weather decide during a day.


(Title: To Live - Norah Jones)