Brighter Days

 Noen ganger trenger vi litt annet enn hverdager, og januar er ofte veldig mye hverdag. Men så kommer det en helg full av strikking, skravling, bobler og venner, og hverdag kan være hverdag. Og hvordan pakker du til en sånn helg? Jeg pakker alltid garn og strikkeprosjekter først. Og jeg pakker alltid for mange. Marerittet er jo å gå tom for noe å strikke i løpet av en helg. Ikke for at jeg trodde jeg kom til å gå tom. Jeg pakket garn til Sea Glass Sweater, en påbegynt Sweater no 15, et par sokker, tre par votter, riktignok manglet et vottepar kun å feste tråder og de to andre manglet kun tomler og en påbegynt genser. Det kalles strikkeoptimisme! Men på den annen side er det jo greit å variere litt også. Det nestverste på en sånn tur er jo å kun sitte igjen med et strikkeprosjekt jeg overhodet ikke har noe lyst til å strikke på. Kan fortelle at jeg unngikk begge deler på denne turen. Jeg hadde mer enn nok å strikke på, gikk ikke lei og fikk gjort ferdig votteparene. Gleder meg til flere strikketurer, og håper virkelig at det blir flere i løpet av året. Mønsteret på de mørkeblå vottene er Deathflake Mittens. Har strikket de før, men de forrige er utslitt. Mønsteret gir tette og varme votter, så valgte å strikke et par til. Eller altså, det ble jo to par til, siden jeg klarte å strikke vott nummer to uten en bord, og rekke opp er verre enn å strikke en ekstra vott. Det røde paret er Liverpool-votter som må overleveres til mottaker ganske kjapt. 

(Tittel: Brighter Days av Emilie Sandé) 

Some times we need something different than the normal weekdays, and January consists of so many dark weekdays. But all of a sudden a weekend of knitting, conversations, bubbles and friends comes along, and weekdays can be weekdays. And how do you pack for such a weekend? I always pack the yarn and knitting projects first. And I always pack too many. The nightmare is to be left without anything to knit. Not really a threat with my packing. I packed yarn to cast on the Sea Glass Sweater, Sweater no 15 I already had started, a pair of socks, three pairs of mittens, one of the pair with only the threads to weave in and the other two pairs only missing thumbs, and another sweater. I call it knitting optimism. But on the other hand, variation is great too. The next worst thing is to be stuck with only one knitting project to knit on, and one you really don't feel like knitting. I can tell you I avoided both scenarios. I had more than enough to knit, and I didn't get bored of any projects. I even finished the mittens. Two pairs of Deathflake mittens. I have knitted a pair years ago, but they are worn out. The pattern gives a pair of tightly knitted mittens, and I had to knit two pairs. Only because I forgot to knit parts of the pattern on the second mitten. It's easier to knit another pair than frog, actually. The red pairs of mittens are Liverpool mittens, and I have to hand those over before winter is over. 

(Title: Brighter Days by Emilie Sandé) 

Sweater Weather

 Det er absolutt sweater weather for en god stund til her. Og jeg har kjøpt en ny genseroppskrift, Sea Glass Sweater. Den kommer ut på onsdag 19. januar, og det er første gang jeg har forhåndskjøpt et strikkemønster. Og mens jeg venter fant jeg ut at jeg like godt kunne strikke lua. En lue egner seg godt som prøvelapp også. Fant noen garnrester i lageret. Passet egentlig veldig bra, siden jeg driver og rydder i lageret igjen. Det er jo den tida igjen. Skjer som regel i januar. Og mens jeg rydder, får jeg alltid ekstremt lyst til å legge opp til alt mulig. Innser nemlig hvert år at jeg har god smak og kjøper mye fint garn. Døgnet burde hatt flere timer. Tilbake til lua, jeg fant garnrester i grønt, rosa, lilla, hvit og grå, og strikket lua. Morsomt konsept, og jeg liker virkelig hvordan det blir. Jeg kunne absolutt tenkt meg en hel genser strikket på denne måten. Jeg er mer usikker på magisk knute, altså magical knot. Den knuta skal liksom ikke gå opp, men jeg hadde flere knuter som løsnet i lua. Det er greit i en lue, men ikke like greit i en genser. Alt garnet jeg brukte var superwash, så burde sikkert bruke garn som ikke er så glatt som superwash. Problemet er at jeg har mest håndfarget superwash i garnlageret. Og jeg kjøper ikke garn nå, etter å ha startet ryddinga i garnlageret. Innser hvert år jeg gjør dette også hvor mye garn jeg faktisk har. Får se om jeg kjøper et sånt slags lim som kan tas på garnet før man knuter knutene. Må tenke litt. Men er veldig glad jeg strikket lua som en prøvelapp. Tror det er Wollmeise, den mørkegrønne jeg brukte på vrangborden, også er det en haug med garn jeg ikke har merkelappen på lengre. 

(Tittel: Sweater Weather av The Neighbourhood)

It's definitely sweater weather for a while here. And I bought a new sweater pattern, Sea Glass Sweater. The pattern is published Wednesday 19. January, and it's the first time ever I have preordered a knitting pattern. And while I'm waiting I decided to knit the hat. A hat is a good swatch as well. I found some scrap yarn in my stash. Really good timing, since I'm weighing and tidying my stash again. That time of year again. Frequently happening in January. And while I tidy i always want to cast on about everything. Every year I realize I actually have quite good taste and buy a lot of beautiful yarn. I need more time. Back to the hat, I found some scraps in green, pink, purple, white and grey, and knitted the hat. It's a fun concept and way to knit, and I really like the way it turned out. I could definitely knit a sweater like that. The only thing is the magic knot. It's supposed to be real secure and tight, but some of my magical knot loosened. It's ok in a hat, but I would not want that to happen in a sweater. I should probably use a yarn not as slippery as I used in the hat. But the problem is I have mostly handdyed superwash yarn in my stash. And I'm not buying any yarn right now. Not after I started weighing my stash. Every year I also realize how much yarn I actually own as well. I might buy some kind of glue you could use on the magical knots. I have to think a bit. But I'm happy I used the hat as a swatch. I think the dark green on the edging is Wollmeise, the rest is a bunch of yarn I don't have any clue from what brand anymore. 

(Title: Sweater Weather by The Neighbourhood) 

Is There Someone Else?

 Det må være andre enn meg som strever litt med vottestrikking? Eller jeg klamrer meg til håpet om at det er flere enn meg som strever litt. Det hjelper å ikke være alene om noe. At det er flere, om enn bare i tankene mine. Jeg har en lei tendens til å strikke to venstrevotter. Oppdages feilen etter at votten er ferdigstrikket, blir det to par votter. Ikke rart det tar litt tid å strikke et par votter. Det ender som regel opp med to par. Det beste er votteoppskrifter hvor det er et mønster for venstre og et for høyre. De oppskriftene hvor det står; Strikk en vott til. Speilvend mønsteret. Sjanseløs! Det er liksom garantert at det blir to par votter, hvor venstrevottene er strikket først. Deathflake votter har et diagram for venstre og et for høyre. Alt ligger til rette for at jeg kun trenger å strikke to votter for å få et par. Men den gang ei. Husket å strikke en venstrevott og en høyrevott, men hva hjelper det når jeg glemmer å strikke den ene mønsterborden. Den ene votten er kortere enn den andre. Så jepp, du gjettet riktig! Det blir to par votter av disse. Opprekking er kjedelig, og jeg har nok til to par votter av samme garnet. Noen fordeler må det være med et stort garnlager. Så istedenfor å skrive om mitt par ferdige votter, er dette en post om to halvferdige par. 

(Tittel: Is There Someone Else? av The Weeknd) 

There has to be someone other than me struggling with knitting mittens? Or at least I hope so. It helps not to be the only one struggling. Even if that is only in my mind. I have the bad habit of knitting two left mittens. If I discover it after I finished the mitten, I end up knitting two pairs. Not that weird it takes me a bit longer to knit a pair of mittens since I end up knitting two pairs. The best patterns are the once with a chart for the left one and a chart for the right one. The pattern where it is written knit another one, just mirror the pattern just gives me no chance to succeed. Deathflake mittens has a chart for left and right. Every thing is set up for success. But nope! I remembered to knit one left mitten and one right mitten, but I forgot to knit one of the patterns. So now I have one mitten shorter than the other. And yes, you guessed correctly, I have to knit two pairs of mittens. Frogging is just boring. I have enough yarn to make another pair. Some good things have to come out of having a big yarn stash. So instead of writing a post about my finished pair of mittens, I write about two half finished pairs. 

(Title: Is There Someone Else? by The Weeknd) 

My Universe

 I strikkeuniverset, som er mitt univers, er det vanlig å ta bilder av det du har strikket ferdig. Gjør ikke du også det? Strikker noe, fester tråder, damper eller blokker også danderer vi vottene, sokkene eller lua så de ligger fint og i dagslys også knipser vi bilder. Det er bare at når det er vinter i Norge, er det ikke så himla mye dagslys. I tillegg har det snødd en del. Snø gjør seg på bilder, da. Problemet er når det er sokker jeg skal ta bilde av. Sokker hører hjemme på føttene. Føttene befinner seg som regel på bakken, der det er mye snø. Snø er kaldt. Det er ikke alltid så lett å få bilder i dagslys av sokker akkurat nå. Om det var kaldt å stå i sokkelesten i snø? Jepp! Det var altfor kaldt. Men hva gjør man ikke for bilder? Ble bildene noe bra? Ikke sånn spesielt. Altfor mye snø, men fikk i alle fall dagslys. Og sokkene er strikket i 2022 i garn fra en hemmelig swap en gang i tiden. Garnet er Wild Hare Pinnacle Socks. 

Har også fått tatt bilder av Oslolua og Selbuvottene jeg har strikket. Selbuvottene er strikket i Finull og Kråkeseølv fra Værbitt. Startet på dem våren 2021 under et blomstrende kirsebærtre. Gleder meg til våren igjen. Oslolua ble startet og gjort ferdig nå i 2022. Den er strikket i Merino fra G-uld. Strikket den kortere enn de andre jeg har strikket. Tror kanskje jeg må strikke enda en. 

(Tittel: My Universe av Coldplay, BTS) 

In the knitting universe, which is my universe, it's normal to take photos of what you finished. Don't you? You knit, weave in threads, block it and lay it out nicely on a light surface in daylight and then we take the photos. It's just that winter in Norway has such a small amount of time where it is daylight. And now we have a lot of snow as well. Snow looks good on photos, though. The only problem is when you have to take photos of socks. Socks are worn on your feet. Feet belongs on the ground, where it's a lot of snow. Snow is cold. It's not always easy to take photos in daylight right now. And with the snow it's even harder when it's photos of socks. If it was cold to stand in socks on the snow? Yup! Too cold. But what I do for photos. If the photos turned out good? Not particularly. Too much snow, but at least I had daylight. And the socks are knitted in 2022 in yarn from a secret pal swap I joined once. The yarn is Wild Hare Pinnacle Socks. 

I also took some photos of Oslo hat and a pair of Selbu mittens I finished. The mittens are knitted using Finull from Rauma and Kråkesølv from Værbitt. I cast on spring 2021 sitting under a cherry tree in full bloom. I am so looking forward to spring again. The Oslo hat was started in 2022 and finished in 2022. I used Merino from G-uld, and I knitted it a bit shorter than the other I have knitted. I think I might have to knit another one. Not because it was too short, but because I realized I can use a different yarn than Arwetta. 

(Title: My Universe - Coldplay, BTS)

All Too Well

 Jeg begynner jo å kjenne meg selv ganske så godt nå. Har litt erfaring, kan du si. Og erfaring og data viser at jeg som regel klarer å holde mål jeg setter meg til rundt mars/april. I fjor holdt det nesten ut januar. Vanligvis setter jeg meg flere mål, og gjerne litt hårete mål. Tenkte at i år skal jeg kun ha to mål. Det burde kanskje gå. 

    1. Føre regnskap gjennom hele året. 

    2. Mindre garnlager i slutten av desember enn jeg har nå. 

Jeg er evig optimist og krysser fingrene for at jeg klarer det i år. Starten på strikkeåret har i hvert fall vært veldig bra. Har fått ferdig to gensere og en hals. Riktignok stod det kun igjen trådfest på den ene genseren, mens den andre genseren manglet vrangbord på bolen og to ermer. Den som manglet trådfest heter Lehto og er fra boka Strand of Joy av Anna Johanna. Det kan hende at mønsterkanten nederst på ermet ble glemt, men kan jo late som om det var med vilje. Jeg rekker ikke opp noe, så den blir som den er nå. Jeg har brukt Finull og håndfarget garn fra Værbitt. Jeg klarer ikke finne igjen banderolen, men tror det er Elvelangs. Den andre genseren heter Firefly og er en genser jeg teststrikket. Mønsteret er ikke ute enda. Genseren er strikket i Lima fra Drops. Og jeg må si at det går overraskende kjapt å strikke en genser på pinne 4,5 mm. Ikke sånn at jeg kommer til å bytte favorittpinne fra 3-3,5 mm. 

I tillegg klarte jeg å bli ferdig med en hals. Det sto egentlig kun igjen å felle av og feste tråder, men det tar litt tid når det skal være italiensk avfelling. Det gikk, og jeg har lært en ny teknikk. Eller lært og lært. Jeg satt med en instruksjonsvideo fra youtube på repeat for å felle av. Det tok ganske lang tid, men jeg må innrømme at det er en pen avfelling. Halsen heter Gender Diversity pattern og kan strikkes i forskjellige LGBTQ-flagg. Jeg strikket min hals i flagget for biseksuelle. Halsen er strikket i BabyMerino fra Drops. 

(Tittel: All Too Well - Taylor Swift) 

I'm starting to know myself pretty well by now. I have some experience, you might say. And experience and data shows I normally keep up with my goals until March/April. Last year I kept up until the middle of January. Normally I set several goals and some pretty high ones. But this year I thought I just set two goals. Maybe I actually can keep them. 

    1. Keep account of my yarn stash the whole year. 

    2. End the year with less yarn stash than I have now. 

I'm forever an optimist and I'm crossing my fingers I can actually keep up with it this time. The start of this knitting year has been really good. I have finished two sweaters and a cowl. The first sweater was only missing to weave in threads, but the second sweater missed the edge of the body and the sleeves. The sweater I weaved in the threads on, was Lehto from the book Strand of Joy by Anna Johanna. I knit it in Finull and some handdyed yarn from Værbitt. I can't find the label, but I think it's Elvelangs. The other sweater is called Firefly. the pattern isn't released yet, but I testknitted the sweater. I used Lima from Drops. I have to say knitting a sweater using needles 4,5 mm is pleasantly quick. But not quick enough to make me switch from 3-3,5 mm to 4,5 mm. 

I also finished a cowl. I only had to weave in threads and cast off. But it was an Italian cast off, and I have to say that took more time than I thought it would. It sure looks nice and I learned a new technique. Or learned? I had to have an instruction video on repeat in front of me while I cast off. The cowl is called Gender Diversity pattern and can be knitted in different LGBTQ-flags. I knitted my cowl in the colours of the bisexual flag. The cowl is knitted using Baby Merino from Drops. 

(Title: All Too Well - Taylor Swift)