Helpless

Det er et halvt år siden vi ble kjent med covid-19. Det er et halvt år siden skolene i Norge stengte ned. Har noen fortsatt dopapir igjen fra den gangen? Jeg har brukt flere timer enn jeg er komfortabel med til å stirre i veggen, til å gjøre ingenting. Jeg tenker at det må være greit også. Jeg har strikket mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, henviser til stirring i veggen. Hverdagen er her igjen, om enn noe annerledes enn for et halvt år siden. Høsten med mørke kvelder og kjøligere dager er på full fart inn. Strikkemojoen min er absolutt tilbake, men det hjelper lite når det er lite tid til å strikke. Livet er hektisk akkurat nå, men jeg regner med at det roer seg om ikke lenge. Da skal jeg strikke masse. Akkurat nå prøver jeg å finne små smutthull til å strikke litt. Og tro meg, men travelt er egentlig bedre enn så lite som skjer at jeg får tid til å stirre i veggen igjen. Jeg funker egentlig bedre med litt travle dager enn ingenting i det hele tatt. Tror bare at kropp og hjerne er veldig vant til et roligere tempo etter et halvt år hvor ting har vært litt på vent. Jeg har lagt opp til et par nye votter. Så klart. Jeg skuler på prosjekter jeg tenkte å strikke ferdig, men det er mye morsommere å legge opp nye prosjekter enn å fullføre flere år gamle UFOer. Vottene er Utstrakt, et gratis mønster av Johnsenknits, og meningen er å gi bort et par votter til Frelsesarmeen. Kan hende jeg ikke gir bort mine votter dit, men kanskje jeg heller gir dem bort til noen jeg ser fryser og trenger et par votter. Gave blir de uansett hvordan. Jeg bruker Lima jeg hadde i garnlageret, og strikker den største størrelsen. Idéen om å hjelpe andre er god, og jeg liker den. Bare jeg som personlig ikke er så glad i alt Frelsesarmeen står for, så derfor jeg nok ender opp med å gi bort vottene på en annen måte. 

(Tittel: Helpless - Rhye)

Half a year ago we got to know Covid-19. Half a year ago the schools in Norway closed down. Do you still have toilet paper bought that day? I have spent more hours than I'm comfortable with staring into the wall doing nothing. I think that's allowed. I have knitted a lot less than I imagined, hence staring into the wall. The normal days are here, though a different kind than before. The fall with darker evenings and colder days are coming. My knitting mojo is absolutely back, but it doesn't really help when I don't have time to knit. Life is so busy and chaotic right now, but I'm counting on calmer days real soon. And believe me, I like busy and chaotic any day over days where nothing happens at all. I just think my body and my brain need a bit of adjustment after spending about half a year in a slower pace than normal. I have cast on to a new pair of mittens. Of course. I'm eyeing the projects I had a plan to finish. But hey, casting on new projects is so much more fun than finishing up old UFOs. The mittens are a pattern called Utstrakt, a free design, by Johnsenknits, and the purpose is to give pair of mittens to the Salvation Army. I might end up not giving my mittens to the Salvation Army, but I am going to give my mittens away to somebody who needs them. I just not use the Salvation Army to gift them. I am using Lima from Drops, yarn from my stash, and I am knitting the biggest size. And on a personal level, I can't justify the exclusion the Salvation Army stands for, but I am gifting my mittens in a different way. 

(Title: Helpless - Rhye)