It's the Most Wonderful Time of the Year

Det er snart desember. Jeg vet ikke helt om jeg er klar. Ikke for at jeg ikke er klar for julesanger, julebrus, julesnop, julestemning, julekaker, men jeg har ikke alle pakkene i julekalendrene klare enda. Og jeg er usikker på om jeg får de klare til 1.desember ... Men på den annen side, så har jeg gitt bort lapper med beskrivelse av gaven i en julekalender før. Faktisk så er jeg nesten ferdig med luke nummer 24 fra i fjor ... Aner jeg et mønster her? Uansett, fire ganger tjuefire gaver skal i alle fall pakkes inn snart, og jeg får også nok en herlig julekalender. Og jeg vet den blir herlig, for det er nok en gang Siw som skal lage min kalender. Hun lagde min i fjor også, og det var den beste kalenderen ever.

Det er også den tiden av året hvor Indie Design Gift Along kommer. Det er en along inne på Ravelry hvor designere deltar med sine mønstre og velger noen som de legger ut til 25% salg den siste uka i november. Rabatten på mønstrene gjelder fram til 28.november, så sjekk dem ut. Mye fint! Det er selvfølgelig konkurranser, og en av konkurransene er Tame the Opadoo. Det er åtte forskjellige kategorier, og Tame the Opadoo er å delta i alle de åtte kategoriene. Jeg har prøvd meg før, men ikke klart det. Jeg gir meg ikke, så prøver igjen i år. Akkurat som om jeg egentlig har tid til det. Men jeg prøver. Har allerede gjort ferdig to prosjekter, en i kategorien hode og ting og en i kategorien halser og ting. Det ble en Passerine lue designet av Erica Heusser. Brukte Fine Wool fra Stoff og stil til bunnfargen og New Zealand lammeuld fra Filcolana til mønsterfargen. Den ble veldig lett og god. Det gikk utrolig fort å strikke den, så kan godt hende det blir flere luer. Lua veier 28 g totalt. Ikke store innhogget i garnlageret, med andre ord. Strikket også en hals, Florence Cowl av Kari-Helen Rane. Strikket i Tulliball, og brukte under et hespe. Ble veldig fornøyd med den halsen, og jeg kan garantere at det blir flere av den.

(Tittel: It's the Most Wonderful Time of the Year - Andy Williams)

December is almost here. I'm not sure I'm ready for it. Not that I'm not ready for Christmas songs, Christmas soda, Christmas candy, Christmas feeling, Christmas cookies, but I haven't got all the gifts needed for the advent calendars. And I'm not sure if I can get them ready before the first of December either... But on the other side, I have been known to give away notes with a describtion of the actual gift earlier. To be honest, I'm finishing up advent calendar gift number 24 from last year right now. Do I notice a pattern? Anyway, four times twentyfour gifts have to be wrapped soon, and I'm going to get my lovely advent calendar as well. I know it's going to be great, since it is the person making it as last year. And last year's calendar was the best ever.

It's also the time of year where Indie Design Gift Along starts. It's an alond at Ravelry where a lot of designers participate with their lovely pattern and they give you a discount of 25% at the start of the GAL too. The discount is valdi until 28th of November, so check out all the patterns at Ravelry. And of course there are challenges, one of them is to Tame the Opadoo. There are eight different categories to participate in, and Tame the Opadoo is to participate in all eight of them. I have tried before without success. I'm not giving up that easily, so I'm giving it a go again this year. Not that I really have the time to do it, but I'm such a sucker for challenges and can't really let the opportunity go. I have already finished two projects. The Passerine hat designed by Erica Heusser. I used Fine Wool from Stoff and Stil for the main colour, and New Zealand lambwool for the contrast colour. The hat turned out real beautiful and very light. The pattern was a quick knit and I might knit more. The hat weighs only 28 g. I have also knitted a cowl, the Florence Cowl by Kari-Helen Rane. I used Abrakadaran yarn from Tulliball, and I used almost one skein. The cowl turned out real lovely, and I can guarantee I'll knit more of this cowl. Such an easy and fast knit and such a beautiful cowl. Love it!

(Title: It's the Most Wonderful Time of the Year - Andy Williams)

Winter Never Lasts Forever

Den første snøen har kommet. Den kom i går, og jaggu ligger den ikke på bakken enda. Jeg er ikke en vinterperson. Jeg liker sol, strand, sommer og varme. Jeg liker å gå barbeint og kjenne gresset mellom tærne. Jeg liker å gå med bare legger og kjenne sola på bare skuldre. Jeg strikker for å holde varmen. Tydeligvis! Lue i ull, ullsjal, genser i ull og ullsokker - kan ikke nesten ikke bli mer innpakka i ull enn det. Bra jeg har mange ullgensere!

Etter at jeg fylte på garnlageret i Rhinebeck,  noe som virkelig trengtes (?), har jeg også klart å bruke av garnet jeg kjøpte. Det er litt rart det der, egentlig. Noe garn blir liggende lenge og modne før jeg klarer å finne riktig mønster, mens annet garn bare ber om å bli strikket med med en gang. Jeg kjøpte fire nøster fra Harrisville Design, og de skrek om å bli en topp. Brukte ikke noe mønster, la opp masker til halsen og strikket raglan til ermehullene var store nok og strikket rett ned. Jeg strikket så lange ermer som jeg kunne før jeg gikk tom for blå. Har omtrent 5 m igjen av blå og litt mer av det grå. Ble veldig fornøyd, og det er en ypperlig topp å bruke med en pologenser eller en enkel genser inni. Må ut og kjøpe meg et par enkle, grå gensere.

(Tittel: Winter Never Lasts Forever - Marit Larsen)

The first snow has fallen. It fell yesterday, and it's still there. I'm so not a winter person. I like the sun, the beach, the summer and the heat. I like to walk barefoot and feel the grass between my toes. I like to walk around with naked legs and feel sun stroke my shoulderes. I knit to keep warm. Obviously! A woolen hat, woolen shawl,woolen sweater and woolen socks - can't hardly use more wool than that. Good thing I have a lot of woolen sweaters.

After I filled up my stash in Rhinebeck, it really needed to be filled up (?), I actually have managed to use som of the yarn I bought. It's a bit weird, really. Some yarn just lay around in my stash for ages before I find the right pattern for it, while some yarn just scream to be knitted with right away. I bought four skeins from Harrisville Design, and they just screamed at me. I knitted a top, and I didn't use a pattern. I just casted on the right amount of stitches for the neckline and started the raglan increases. I knitted until the yoke ws long enough to fit, and then I continued with the body. I knitted the arms as long as I had yarn. After I finished I had about 5 m of blue yarn left. A bit more of the grey yarn. I'm really happy with it, great to use outside a cotton top. I need to buy some simple greay tops.

(Title: Winter Never Lasts Forever - Marit Larsen)

Beautiful Trauma

Noen ganger kan strikking nesten føre til traumer, sagt på spøkefullt, altså. Jeg teststrikket Blue Snowdrop genser designet av Life Is Cozy, og genseren er veldig fin, og jeg er fornøyd med den. Det er bare at å strikke en haug med omganger med tre farger samtidig og noen med fire farger samtidig, det er sterke saker. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ante at mønsteret krevde at jeg strikket med tre og fire farger på samme omgang. Egentlig så er det bra at jeg ikke visste det, for da er jeg jammen ikke sikker på om jeg hadde hoppet på teststrikkinga. Jeg er glad for at jeg strikket genseren, den ble myk, varm og veldig fin. Så absolutt verdt strikkinga, og mønsteret er godt skrevet. Jeg anbefaler virkelig å strikke den, selv med mange farger på samme omgangen. Mønsteret kommer 15.november. Jeg brukte Cascade Alpakka som bunnfarge og brukte forskjellige alpakkanøster jeg hadde i lageret til mønsterfarger. Og det er kun på rundfellinga det er mønster, så genseren er kjapp å strikke. Og på tykke pinner.


(Tittel: Beautiful Trauma - Pink)

Some times knitting can almost cause traumas, said in a jokingly tone. I test knitted Blue Snowdrop sweater designed by Life Is Cozy. The sweater turned out real great, and I'm so pleased with it. It's just that knitting a numerous of rounds with three colours at the same time and some rounds with four colours at the same time, that's hard. I have to admit I didn't know the sweater called for so many colours knitted at the same time, but I'm glad I didn't know too. If I had known, I might not have knitted the sweater, and I love it. It turned out warm, cozy, soft and beautiful. So the sweater is absolutely worth to knit, and the pattern is well written. I recommend you knit it, even though you have to knit with three and four colours in the same round. The pattern is released 15. November. I used Cascade Alpaca as main color and I used different skeins of alpaca from my stash for contrast colors. And it's only at the top of the yoke with colors, so the sweater is actually a fast knit. And you knit it on thick needles.


(Title: Beautiful Trauma - Pink)

Three Nights A Week

Nei, jeg kommer ikke over Rhinebeck med det første. Det var faktisk bare så fantastisk. Tro meg. Uansett, genseren som er min New York-genser, har jeg nå endelig klart å få tatt et ordentlig bilde av. Jeg tenkte egentlig på å lage en NUUK, den kortermete toppen som er i Laine nummer 1. Men siden jeg ikke hadde oppskriften, så endte jeg opp med å strikke en genser ut fra eget hodet. Ikke alltid det blir vellykket, men denne ble ganske så bra. Garnet er Brooklyn Tweed Loft og kjøpt på Purl Soho. Jeg sa såklart nei til at hespene skulle nøstes opp, for jeg hadde ikke tenkt å starte og strikke med det garnet før etter jeg kom hjem. Angret litt da jeg fikk veldig lyst å starte noe med det garnet. Jeg gikk og nøstet det opp på vei til Rhinebeck på lørdag. I køen for å komme inn til festivalen la jeg opp masker. Genseren er strikket top-down, og er strikket helt etter innfallsmetoden. Jeg har aldri strikket i Brooklyn Tweed Loft, men for et garn. Det var superdeilig å strikke i, og genseren omtrent ingenting. Jeg innrømmer at jeg kunne hatt bolen et par cm lengre, og ermene kunne også vært et par cm lengre, men jeg er fornøyd. Og den kan vel blokkes litt kraftig? Og genseren ble strikket ferdig på flyet mandag kveld på vei hjem til Norgen igjen. Liker å innbille meg at den ble ferdig over amerikansk luftrom.

Bildene er tatt av Monstermønster.

(Tittel: Three Nights A Week - Fats Domino)

No, I'm not over Rhinebeck yet. It was just fantastic. Believe me. Anyway, this is my real New York sweater, and I have finally managed to get a real photo of it. I planned to make a NUUK, the short sleeved top from Laine magazine 1. But since I didn't have the pattern, I ended up knitting a sweater from my own imagination. Not always a big succees, but this one turned out pretty ok. The yarn is Brooklyn Tweed Loft bought at Purl Soho. Of course I said no when the nice lady in the store asked if I wanted her to wind up the skeins, I wasn't going to knit with the yarn until I came home. I regret that decision a few days later of course. I ended up winding it up by hand walking to the fairground. I casted on in the line to get in. The sweater is knitted top-down, and nothing was really planned. I have never knitted with Brooklyn Tweed Loft before, but it was such a nice yarn to knit with. The sweater weighs about nothing. I admit the body could have been a couple of cm longer and the same with the sleeves, but hey, I'm totally ok with it. And I can block it forcefully, right? The sweater was finished on the plane Monday evening on my way back to Norway. I like to imagine I finished it before the plane was out of American airspace.

Photo credit Monstermønster.

(Title: Three Nights A Week - Fats Domino)

Blue Jeans

Jeg har ikke flashet stashet jeg kjøpte i Rhinebeck. Litt fordi en del var gaver, litt fordi etter vintertid er det vanskelig å få tid til å ta bilder i dagslys. Og litt, men bare bittelitt fordi jeg er litt treg. Jeg kjøpte litt garn. Ok, litt er et definisjonsspørsmål. Hvis du tenker etter hvor mye garn det egentlig finnes i Knitty City, Purl Soho, Brooklyn General Store og i alle bodene på Indie Untangled, Needles Up og på Rhinebeck, så var det litt garn jeg kjøpte. Om du tenker på hvor mye plass garnet jeg kjøpte tok i koffertene mine, så er vel litt ikke riktig ord. Som sagt, et definisjonsspørsmål. Noe av det jeg kjøpte, kjøpte jeg hos søte Miss Babs. Jeg hørte om garnet før jeg dro og på Knitty City fikk jeg høre at "the big crazy crowd is at Miss Babs early Saturday morning." I køen på vei inn kunne en hyggelig dame fortelle at Miss Babs alltid hadde en ekstrem lang kø. Det stemte. Den lengste køen var hos Miss Babs. På lørdag fikk jeg i grunnen ikke mer enn tatt litt på garnet hennes. Det var altfor mange folk der. På søndag anså jeg meg veldig heldig. Det var plass til at jeg fikk tatt på garnet, kunne tenke litt på hvilke farger som passet sammen og kanskje litt hvilket prosjekt jeg kunne bruke garnet til også. Og et par nøster bare ropte ut og ville være med. Den tanken på at jeg var heldig som kom på et tidspunkt det ikke var så mye folk hos Miss Babs sin bod forsvant da jeg fant køen for å betale garnherligheten. Køen var nemlig på utsiden og ute av syne mens jeg plukket herligheter. Med armene fulle oppdaget jeg køen som strakte seg omtrent 50-70 meter på utsiden ... Men altså, når garnet har hoppe opp i armene mine, da er det faktisk mitt garn, og da har man faktisk ikke noe annet valg enn å stille seg i kø ... Og hva var alt fuzzet rundt Miss Babs garn? Jo, det var herlige farger, mykt garn, fantastiske fargekombinasjoner og jeg fant også et digert nøste som er nok til en jakke eller genser til meg. Har ikke fått strikket av garnet enda, men om det er like deilig å strikke med som det er å ta på og se på, så skjønner jeg fuzzet.

Hittil har jeg foreløpig kun strikket et par sokker til sønnen, som han skal ha med seg på leirskole. De er strikket i Opal på pinne 2,5 mm. Blå de også! Blå er tydeligvis en farge jeg liker.


(Tittel: Blue Jeans - Lana Del Rey)

I haven't flashed the stash from Rhinebeck. A bit because some of it was gifts, a bit because it's really hard to take decent photos in daylight after we turned the clock to wintertime. And a wee bit because I might be a bit slow. I bought a little bit of yarn. Ok, a little bit depends on your definition. If you think about how much yarn they actually sell in Knitty City, Purl Soho, Brooklyn General Store and all the vendors at Indie Untangled, Needles Up and at Rhinebeck, I bought just a little bit of yarn. If you think about how much space the yarn I bought took up in both my suitcases on my way home, a little bit yarn might not be the words your looking for. Some of the yarn I bought, I bought from Miss Babs. I heard about the yarn before I left home, and at Knitty City somebody said "the big crazy crowd is at Miss Babs early Saturday morning." Queueing to get into the festival Saturday morning a nice lady could tell me that Miss Babs had the biggest queue. They were right. Saturday I was able to just touch the yarn a little bit, since there were so many people at her store. Sunday I felt lucky. When I was there, there weren't too many people. I was able to walk a bit around, touch the yarn, and even find matching colors and to think about projects I could use the yarn for. And of course, some of the skeins just screamed at me to take them home. I even thought I was lucky to be at her store excactly at a time when only a few thought the same. Well, that thought disappeared quickly. I had my arms full of lovely yarn and had to find the checkout, when I discovered the queue outside. It stretched about 50-70 meters ... But what can you do when you have your arms full of lovely yarn? I  mean, when the yarn has found its way from the shelf to my arms, the yarn is actually mine, so then I have no other choice than to queue. And what is the fuzz about with Miss Babs' yarn? Oh, the lovely colours, the softness and squishiness and the fantastic colour combinations, and I found a huge skein which is big enough to knit myself a jacket or a sweater. I haven't gotten around to knit with her yarn yet, but if it is as lovely to knit with as it is to touch, I can understand the fuzz.

So far in November, I've only knitted a pair of simple vanilla socks for my son. He's off at a camp soon, so he needs warm socks. They are knitted using Opal on needles 2,5 mm. They're blue as well. I guess I like blue.

(Title: Blue Jeans - Lana Del Rey)